-
Høl i hue
Tekst: Birgitte Simensen Berg Etter å ha gravd meg ut av ei svær snøfonn, har jeg følgende å melde fra en nordpolekspedisjon til Solbergelva fredag 6. januar (godt det ikke var fredag 13-ende). 1) Bussopplevelse: Det blir først en slitsom vassetur i snødrevet, litt på fortauet og mest i veibanen. Oppfordringen fra høyeste hold er å la bilen stå og ta bussen. Som ikke kommer. Ventetida er lang, våt og kald i busskuret som er nedsnødd og gjemt bak en høy brøytekant. Så kommer endelig bussen, som skulle ha vært der en halv time tidligere. «Min» buss ville mest sannsynlig dukke opp en halv time senere enn oppsatt ifølge den…
-
Stille sne
Der er ingenting i verden så stille som sne, når den sakte gjennom luften daler, dæmper dine skridt, tysser blidt på de stemmer som for højlydt taler (Helge Rode).
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Med tre under to bein
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Spenn på deg skia – vakre vinteropplevelser ligger foran dine føtter. Endelig var snøen kommet og endelig kunne jeg feste skia på mine støvlebelagte føtter. Mørket beit seg fast i den kalde snøen, og slapp ikke taket. Utelivet lokket og dro. Halve meg forsvant inn i kleskapet for å finne fram skidressen og skistøvlene. Fram fra kjelleren kom smale, nymotens ski og de gamle, kjære bambusstavene. Stavene og jeg skal følge hverandre helt til én av knekker sammen – det har jeg bestemt helt på egenhånd. Så var jeg endelig klar til årets første skitur. Sportsprestasjonen skulle finne sted en vakker kveld i begynnelsen…
-
Snøkald glede
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Opp og ned i det uendelige. Denne vinteren har jeg hørt mange forbannelser, sukk og stønn. Jeg har sett mange oppgitte fjes og jeg har følt at noe har vært galt. Det hvite stoffet som legger seg lag på lag er problemet. Det hvite stoffet som heter snø på folkemunne eller sne på litt eldre folkemunne og i dikterverden. Tenk at dette stoffet som ikke gir fra seg en lyd, er smakløs og fargeløs, ja, at det skal vekke så mye forakt! Disse snøkornene som hver for seg er en vakkert formet krystall, hvor hver og en er helt unik – akkurat som våre…
-
Skyggen og hans lyse søster
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vinter og mørketid i Drammen. Stive og utilnærmelige, som saltstøtter, har vi stått i frostrøyken fra Drammenselva og ventet. Vi har ventet på bussen som alltid er forsinket – og minuttene er ekstra lange i 10-15 minusgrader. Mørket og kulda har omkranset oss i de tidlige morgentimene, mens lyst fra de oppvarmede blomsterbodene på torget har minnet oss om at det er varmere tider i vente. Innenfor står det bøttevis med tulipaner i alle regnbuens farger: en vårlig blomsterhilsen som driver ap med isrosene på forteltets plastvindu. Så plutselig er det der: lyset om morgen. Det kom like fort som det forsvant…
-
Januar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Uansett når man er født på året, så er den nyfødte et under. Er du født i januar heter du kanskje Jan eller Janne? Det er gjevt å være født tidlig på den første dagen i det nye året – kan kan man bli titulert som nyttårsbarn – noe som kan føre til foto og solskinnshistorie i avisa. Dessuten blir man senere eldst i klassen, og sjansen er stor for at man blir den første av klassekameratene med førerkort i lommeboka. På jobben ligger den nye sjuende sansen i plettfritt skinnomslag og med mange blanke ark, klar til å fylles med nye, mer eller…
-
Februar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…
-
November
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Novembermørket siger inn over Strømsø torg. Grå – gråere – gråest. Fra lys grå til mørk grå. Det mørke grå går over i det svarte. November er full av grå og svarte fargetoner. Våt – våtere – våtest. Grått og vått. Vi er på reise gjennom årets nest siste måned. Trærne skjelver i sin nakenhet med et bakteppe av mørk himmel. Vinden rister hardt i greinene, slik at bladene ikke lenger klarer å holde seg fast. De slipper taket og gir seg ut på sin siste seilas. Noen svever lydløst gjennom lufta, mens andre lar vinden blåse seg hit og dit i en rytmisk…
-
Snø vibrerer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Soloppgang over snøhavet i Drammensmarka. Jeg vender byen ryggen. Nå beveger jeg meg inn i en helt annen verden – en verden fylt med stillhet og snø. Ren, hvit snø skaper nervepirrende vibrasjoner. Det første jeg gjør er å sende en takknemlig tanke til løypemannskapet, som lager disse glimrende skisporene. Det er bare å sette skiene oppi og gli sakte eller hurtig framover – ja, plutselig går livet på skinner. Vakkert er det uansett om man går på dagtid eller kveldstid. Sola eller lampelyset får det til å glitre i utallige snøkrystaller – hver og en er helt unik som oss mennesker. Skispor ved…