Avisinnlegg
-
Gråter planter?
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det våres ‒ også i vinduskarmen. Potteplantene strekker seg fornøyde mot lyset og solvarmen, og opp av jorda stikker nye og livskraftige skudd. Et par av skuddene har jeg lyst til å sette i egne potter. Jord fylles i pottene, og varsomt fjerner jeg småplantene fra morplanta, pilea peperomioides, populært kalt elefantøre med sine fine, runde blader. Morplanta settes tilbake til sin faste plass ved det store stuevinduet. Til min store forbauselse ser jeg at vindusglasset blir vått fra det ene elefantøret. Jeg finner fram en serviett og tørker vekk «tårene». Kan det være at morplanta opplever en separasjonsangst ved at plantebarna ble fjernet fra henne?…
-
Nedbrent sjøbod ‒ saken henlagt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg 10. april i år brant nok én historisk bygning i Drammen: Sjøboden fra 1800-tallet på Landfalløya, som ifølge Riksantikvaren hadde svært høy verneverdi. Nå har byen dessverre bare tre sjøboder igjen. Vis á vis, ved Drammenselva nedenfor Gulskogen gård, står heldigvis sjøbodens tvilling, et tidsvitne, som nå mangler én å dele sine historiske tilbakeblikk med. Er det mulig? Tenkte jeg, da jeg hørte at politiet etter snart et halvt år har henlagt saken. Politiet ‒ med hjelp av Kripos ‒ har ikke funnet brannårsaken og har heller ikke mistanke om at det har skjedd noe kriminelt. En brann starter vel ikke av seg selv?…
-
Lyssetting av Aass Bryggeri
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Aass Bryggeri har en fantastisk fasade og beliggenhet ved Drammenselva. Med lyssetting av bygningen har vi gledet oss over byens stolthet fra 1834, også når mørket senker seg over land og vann. Men nå er det bare logoen som lyser i mørket. Flere år tilbake satt jeg på toget sammen med komponist og forfatter Ketil Bjørnstad, da han roste Aass Bryggeris bygning og beliggenhet i høye ordelag. De fleste er vel enige med ham. Strømprisen er dyr og det er lett å skjønne at bryggeriets eier må prioritere løpende kostnader, men jeg har et håp om at framtida kan bli lysere, slik at vi…
-
Bit for bit forsvinner
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bit for bit forsvinner byens historiske bygninger. Snart er trehuset, som huser en frisørsalong, snart jevnet med jorda. Nå herjer rivingsspøkelset igjen i Drammens sentrale strøk. Bit for bit forsvinner byens historiske bygninger. De neste, som de sylskarpe klørne ønsker å rive i stykker, er bygningene vis á vis dagens pregløse nybygg i St. Olavs gate/Hauges gate. Blant disse bygget som i en årrekke har huset Frisør Josefsson. Om de sjarmløse nabobyggene mot Hauges gate forsvinner i dragsuget og blir spøkelsesmat er ikke så ille. Men at Dickens ikke får leve i et hyggelig nabofellesskap med det gamle trebygget, det er bokstavelig talt verre…
-
Med vannmåler er penger spart
Tekst: Birgitte Simensen Berg Se storheten i det lille, en vannmåler gavner hver enkelt og hele samfunnet. Det er for lengst opplest og vedtatt: Med vannmåler i boligen er du sikret kontroll over eget vannforbruk, og kan oppdage lekkasje, som for eksempel utette stikkledninger og utett sanitæranlegg, på et tidlig tidspunkt. Selv i 2024 opplever noen at et firehodet troll spenner beina unna og hindrer installasjon av vannmåler. Dette enkle tiltaket som gir større sikkerhet og mer rettferdighet, da du betaler for det du bruker! Kommunen Drammen kommune reklamerer på sine nettsider med gratis vannmåler og viktigheten av å ha vannmåler: Vannmåleren er kommunens eiendom. Kommunen dekker derfor kostnaden av…
-
Preposisjonenes irrganger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kaffekoppen er på salongbordet i stua, og i kjøkkenet står kjøleskapet. Det trengs påfyll. Du drar til matvarebutikken og handler varer i butikken. Samtidig forlater naboen hjemmet, hvor lampene henger i taket og pipa er plassert på taket, men hun både drar på butikken og handler på butikken. Er hun da inni eller utenpå butikken? Preposisjonene brukes i hytt og pine – som i, til og på – og det er mye på-kobling for tida. I butikken handler du ett stort kålhode – når man snakker om sola, så skinner den – for ved grønnsakshyllene står han som ofte oppfører seg som et kålhode…
-
Djevel på sykkel
Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde en drøm: Djevelen selv, svart fra topp til tå, med horn og splittet hale, syklet rundt i sentrale bystrøk. Gaffelen med tre tagger brukte han til djevelskap – han ripet opp alle bilene, som kjørte på de stiplete, hvite oppmerkingene og de rødmalte sykkelfeltene. Det er sikkert forståelig at bilister har vansker med å holde de fire hjulene i sin kjørebane, og at de irriterer seg over syklister som sykler triller lett forbi når de selv står i endeløse køer. Det er iallfall svært forståelig at syklistene blir oppgitt over bilister som tar seg til rette og «spiser» seg inn på deres område. Dessuten…
-
Heisen stopper – tripp trapp ned
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høy og slank, lav og lubben, høy og omfangsrik, lav og tynn. Nå har jeg ikke menneskets kroppsfasong på netthinna, men lav- og høyblokker i Drammen og landet for øvrig, og deres sikkerhet og brukervennlighet. Hvorfor kunne ikke blokkene være på fem etasjer, slik som den første blokka til venstre? Det er alltid snakk om penger: Størst mulig fortjeneste på minst mulig plass. Tripp trapp ned For noen år siden var jeg i møte i Radisson Blu Plaza Hotels toppetasje, 37 etasjer over bakken. Så gikk brannalarmen, og heisene ble stengt. De fleste gikk i raskt tempo, mens andre med hamrende hjerte og panikkpust…
-
Lær om trær
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange som går, løper eller sykler på gang- og sykkelveien fra Pølsesvingen på Grønland til Gulskogen gård og videre mot Rødskog gård. Ivrige skolebarn skravler i vei, mens søte barnehagebarn – i refleksvester som rekker til knærne – leier hverandre, der de går pent to og to. På høyre hånd er Drammenselva følgesvenn på turen. Og langs elvebredden vokser det busker og trær, ja, mange forskjellige trær, men hva heter dem alle sammen? Trærne som nå ikler seg høstfarger og avkler seg uten blygsel. Skolelærdommen hentes fram: noen trær er lette å huske, mens andre dessverre ligger i glemselens slør, spesielt hos…
-
«Når de døde vågner» av kirkeklokker
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når klokkene til den katolske kirke, St. Laurentius, setter i gang med sin forferdelige kiming, og du uheldigvis befinner deg utenfor, oppleves det som 1899-dramaet «Når de døde vågner» av Henrik Ibsen. Mursteinsbygget med sitt frittstående klokketårn vender ansiktet mot Rømers vei og Bragernes kirkegård, og flere ganger om dagen og kvelden, hverdag som helg, sprer den lydforurensning til sitt nærmiljø. Smertefull lydforurensning Hvorfor må kirkeklokkene kimene så høyt og intenst? Du får dessverre ikke ørens lyd, verken utom- eller innomhus. Du må holde deg for ørene, da lydvibrasjonene får ørene til å krølle seg i smerte. Kirkeklokker…