Nedbrent sjøbod ‒ saken henlagt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
10. april i år brant nok én historisk bygning i Drammen: Sjøboden fra 1800-tallet på Landfalløya, som ifølge Riksantikvaren hadde svært høy verneverdi. Nå har byen dessverre bare tre sjøboder igjen.
Vis á vis, ved Drammenselva nedenfor Gulskogen gård, står heldigvis sjøbodens tvilling, et tidsvitne, som nå mangler én å dele sine historiske tilbakeblikk med.
Er det mulig? Tenkte jeg, da jeg hørte at politiet etter snart et halvt år har henlagt saken. Politiet ‒ med hjelp av Kripos ‒ har ikke funnet brannårsaken og har heller ikke mistanke om at det har skjedd noe kriminelt.
En brann starter vel ikke av seg selv?
Hvorfor begynte det å brenne?
Hvor var arnestedet?
Hva var lagret i sjøboden?
Hvilket ansvar hadde eieren av eiendommen, hvor sjøboden stod, og kommunen for å ta vare på, samt brannsikre et verneverdig bygg? Et bygg som var i hele bysamfunnets interesse.
Hva gjøres nå for å brannsikre de tre gjenværende sjøbodene, slik at samme skjebne ikke rammer dem?
Ansvarsfraskrivelse og bortforklaringer kan kastes på branntomta, hvor de triste, forkullede restene av sjøbodens solide tømmerstokker ligger.