-
Hvorfor så uglad?
Kvifor er folk så uglade?Dei gjeng og ventar si glede frå andre.Dei skulle sjølv glede andre, så vert de glade. Arne Garborg
-
Glede er smittsomt. Ikke vent til andre smitter deg.
-
Glade voksne gir glade barn
Tekst: Birgitte Simensen Berg Faktastolper: De kommunale barnehagene på Konnerud har fått velferdsmidler, 9.700,- kroner, som brukes til å skape glede og et godt arbeidsmiljø. Syng i dusjen, i bilen, på sykkel, på tur og sammen med andre! Oppfordringen kommer fra den tyske musikkpsykologen Karl Adamek, som lot 2.000 personer løse matematikkoppgaver. I pausen slappet halve gruppa av, mens de andre ble oppfordret til å synge. Resultatet viste at “sangerne” scoret mye bedre på matematikkoppgavene. Andre studier viser at sang reduserer smerte, lindrer sorg og depresjoner og styrker immunsystemet. Etter å ha sunget i 20 minutter, produserer nemlig hjernen visse signalstoffer som virker positivt både på kropp, sjel og forstand.…
-
De små gleder
Tekst: Birgitte Simensen Berg – Det er så mye positivt i hverdagen, og det syns jeg er viktig å fokusere på, sier Helga Tharaldsen, rektor ved Svensedammen skole. – Derfor har jeg innført noe som heter “Gledesstunden” her på skolen vår. Hver femte eller sjette uke samler hun lærerne sine for å finne ut “hvor vi står og hvor vi skal ”, i tillegg til å gi hverandre en stund med glede. Den berømte Janteloven til Aksel Sandemose: du skal ikke tro du er noe eksisterer nok også på Konnerud og i undervisningsmiljøer. I “Gledesstunden” forventes det at man skryter av seg selv. At man forteller om noe man har…
-
Enjoy the little things in life… for one day you’ll look back and realize they were the big things.
-
Glede (I)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du ser en blomst, så tenker du kanskje på en spesiell person? Er du sånn som meg? At når du ser en spesiell blomst, så tenker du på en spesiell person? Erteblomsten får meg til å tenke på tante Veslemøy. Den hvite, velduftende peonen minner meg om moren min og synet av en rødkløver i veikanten får meg til å tenke på ei venninne. Og hvilken blomst kunne jeg sjøl tenke meg å bli sammenliknet med? Ei blåklokke, kanskje? Selv om ei venninne syns jeg likner mest på en løvetann… Kvinner kan ha blomsternavn som Linnea, Iris, Jasmin og Rose. Kvinner og blomster…
-
Glede (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sykkel + blomst = livsglede. Glede er å føle at jeg betyr noe for et annet menneske. Det at jeg kan gi noe av meg sjøl. Om det bare er litt av min tid. Og av min oppmerksomhet. Og av min interesse. Og jeg får alltid noe tilbake. At et annet menneske viser sin tillit ved å fortelle meg sin hemmelighet. At det trekker bort sløret som skjuler et bortgjemt, gjerne nedstøvet kammer, fylt til randen av tanker, håp og ønsker. At opplevelser kan deles. At vi kan prate og le. En befriende latter som får hele kroppen til å riste. Brev kan også…
-
Smerten
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Lys i mørket. Smerten kan være det frø som lykken spirer av. Tja, kan det det? Sorg og glede henger i sammen som erteris lærer man ofte i livets skole. Hvorfor må smerten være til stede i livet? Denne smerten som noen ganger banker på og skal inn en sen kveldstime – som en ubuden gjest. Smerten kan kjennes som ei klo som river og sliter inni en. Noe vondt som aldri gir en fred. Noe stort som tar all plass: som en stor, mørk mann som kommer inn i et lite rom, vifter med lange armer og roper ut og fyller alle tomrom…
-
Kvinner og elg er vilt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vær så god – maten er servert! Kvinner skulle komme på gjesting. Og planene ble lagt god tid i forveien. Hva skulle serveres av mat og drikke? Hvem skulle inviteres? Hvor? Stedet var greit. Hvem var også greit. Hva var ikke fullt så greit. Ostefondue? Fisk? Kjøtt? Kvinner kan være litt ville i blant, tenkte jeg der og da, og så tenkte jeg litt lenger, og dro litt på smilebåndet for meg selv. Så kunne jeg ikke annet enn å le. Jeg satte meg ned i en stol og gapskrattet. Tenk, så moro det var den gang da. Det var den gang Emilie buste…
-
Avskjed eller himmelflukt?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Livet er som et pust i sivet. Hva er viktigst i livets avskjeds- og minnestund? Er det den avdøde som alle tilstedeværende kjente og hadde et forhold til, eller er det kanskje en fjern gud som ikke alle har et forhold til? Min første venn var et sprudlende menneske. Et menneske som gav mye av seg selv. Et aktivt menneske. Et menneske med både positive og negative sider. De kanskje mindre positive sidene tok presten med i sin beskrivelse. De bør naturligvis være med når man forteller om et menneske som har levd et rikt liv. Det bør være en ærlig beskrivelse, ellers blir…