De små gleder

Tekst: Birgitte Simensen Berg

– Det er så mye positivt i hverdagen, og det syns jeg er viktig å fokusere på, sier Helga Tharaldsen, rektor ved Svensedammen skole.

– Derfor har jeg innført noe som heter “Gledesstunden” her på skolen vår. Hver femte eller sjette uke samler hun lærerne sine for å finne ut “hvor vi står og hvor vi skal ”, i tillegg til å gi hverandre en stund med glede. Den berømte Janteloven til Aksel Sandemose: du skal ikke tro du er noe eksisterer nok også på Konnerud og i undervisningsmiljøer. I “Gledesstunden” forventes det at man skryter av seg selv. At man forteller om noe man har lykkes med i nær eller fjern fortid – noe man har gjort som man er fornøyd med, og ved dette kanskje gir gode tips til andre.

– Ja, jeg ser dette rett og slett som en kompetanseutvikling – en inspirasjon – for mine medarbeidere, slår Helga fast.

– Man trenger å tenke positivt i en hektisk hverdag.

– Det kommer mye artig
ut av “Gledesstunden”, forteller Helga med et smil, og minnes en historie som en av lærerne fortalte på det siste møtet.

– Å stå fram og fortelle er selvsagt frivillig, men vi prøver å inspirere slik at alle i gruppa kan ta ordet etterhvert. Noen skriver ned det som skal sies, mens andre tar det mer på sparket. I “Gledesstunden” blir det fortalt om forskjellige koselige, vellykkede og/eller morsomme ting som skjer i skolehverdagen: Det kan være mellom elev/lærer, foreldre/lærer, lærer/lærer, ja, alt smått og stort som rører seg i og rundt klasserommene.

– Jeg håper at “Gledesstunden” gir en egen glød, men jeg er klar over at enkelte kan tenke at jeg er ikke så flink, og av den grunn holder munn. Allikevel holder jeg på at denne stunden ikke skal brukes til å klage, sier Helga Tharaldsen. Men kanskje det også er behov for en “Klagestund”?

Dobbelt glede
blir det ved å blåse opp gledesbobla en gang til: m.a.o. få anledning til å fortelle om gleden en gang til. Kanskje har man heller ikke fortalt den til noen før? For en glede blir jo dobbelt så stor når man kan få lov til å dele den med andre. Og i “Gledesstunden” er det mange å dele den med.

– For ikke å snakke om den stemningen som skapes, sier Helga, som er opphavskvinnen bak gledesidéen.

– Jeg brukte også stunden tidligere i Lier kommune i arbeidet med nettverksmøter med morsmålslærere (som representerte 20 forskjellige nasjoner), noe som også var vellykket. Vi fikk inn humor og derved kommunikasjon på norsk. Livet er både – og, så hvorfor grave seg ned i det som ikke fungerer, sier Helga Tharaldsen, en kvinne som mener det er viktig å se lyst på livet. Hvis det er noe som ikke fungerer, må man se på tiltakene for å rette det opp, ikke sute og klage.

– Å skille jobb og fritid
tror jeg er viktig, sier Helga.

– En tid for privatliv og en tid for skoleliv. Siden 15. august i fjor har Helga vikariert i rektorstolen ved Svensedammen skole. Skolen er byens største ungdomsskole med rundt 500 elever og 40 lærere fordelt på 17 klasser.

– Jeg liker meg godt her, sier Helga Tharaldsen, – men det var litt kaos da jeg startet opp i fjor høst, ikke minst i byggeperioden for skolen. Da var det godt å ha en erfaringsplattform fra mange år i ungdomsskolen med ulike funksjoner og et overblikk over gjøremålene, inngående kunnskap om Reform 97 og nytt læreplanverk fra skoleutviklingsavdelingen i Undervisningsetaten i Lier kommune. Blant annet er det viktig å ha god kontakt med elevene: Hun har, ifølge med undervisningsinspektørene, gått rundt i klassene og sammen har de fortalt om arbeidsoppgavene sine. I tillegg har elevene fått muligheter til å søke om penger for å gjøre det trivelig i klasserommene, og elevene som har skolens “fineste” klasserom blir belønnet med pizza. Rapporteringssystem er innført for elevene.

– Jeg opplever at elever banker på døra mi og spør etter Helga, noe jeg naturligvis setter pris på, sier rektor Tharaldsen.

– Når man er rektor er det nok viktig å ta små skritt av gangen, og fra tid til annen stoppe opp og ta seg tid til å lene seg tilbake. I tillegg må jeg våge å ta upopulære avgjørelser og tåle kritikk. Dessuten er en av de viktigste oppgavene for meg å være forbilde og å se hver enkelt lærer – se enkeltpersonen – og ikke henvende meg bare til lærerteamet. Å se den brede handlingskompetansen hver enkelt innehar for å sette medarbeiderne sammen i team, så det gagner elevene på best mulig måte, sier Helga Tharaldsen, som går inn for rektoroppgaven med våkent blikk og stor entusiasme.

Publisert i 1998.

Legg igjen en kommentar