-
SØSTRENE SOL OG LYS
Tekst: Birgitte Simensen Berg Søstrene Sol og Lys leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er deilig at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de jager brødrene ut av hageporten? Det er så godt å merke at dagene…
-
En nyvasket vår
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Våren er her igjen – like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og paradishoppende barn. Og solstråler som gjester trofast våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene, og avdekker støv og andre ulumskheter fra vinterens mørke dager. Dette sollyset som vekker til livets rengjøringsinstinktet i de fleste mennesker. Ut fra kosteskapet stikker den blomstrende bakparten til husets rengjøringsekspert. Liflige plystretoner høres, bare avbrutt av all støyen fra små og store koster og annet nødvendig rengjøringsapparatur. Nå er deres hvileperiode over for en stund – rengjøringsmennesket klør i fingrene. Full av pågangsmot og iver fylles skurebøtta med varmt såpevann. Nye…
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Santa Lucia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sankta Lucia kommer før de hellige tre konger. Småhutrende kommer jeg ned på kjøkkenet, tenner lyser og ønsker en ny dag velkommen. På veggen henger årskalenderen: jeg river av gårsdagen med en kjapp håndbevegelse og leser: 13. desember – luciadagen. Hvem var så denne Lucia? Hun var ei ung kvinne som etter legenden led martyrdøden i Syrakus i år 304. Så ble hun helgen og fikk føyd til sankt foran navnet sitt: Sankt Lucia. Lucianatta blir i norsk folketro regnet som årets lengste natt: det kom av at på slutten av middelalderen var 13. desember vintersolvervdagen. Det var den gang da. Nå viser kalenderen…
-
Skyggen og hans lyse søster
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vinter og mørketid i Drammen. Stive og utilnærmelige, som saltstøtter, har vi stått i frostrøyken fra Drammenselva og ventet. Vi har ventet på bussen som alltid er forsinket – og minuttene er ekstra lange i 10-15 minusgrader. Mørket og kulda har omkranset oss i de tidlige morgentimene, mens lyst fra de oppvarmede blomsterbodene på torget har minnet oss om at det er varmere tider i vente. Innenfor står det bøttevis med tulipaner i alle regnbuens farger: en vårlig blomsterhilsen som driver ap med isrosene på forteltets plastvindu. Så plutselig er det der: lyset om morgen. Det kom like fort som det forsvant…
-
Klassefest: 30-års jubilantene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gamle klassevenner møtes igjen og har mye å snakke om. Det er ingen aprilspøk, enda kalenderen viser 1. april. Denne gangen arrangeres jubileumsfesten på Årbogen i ly av krokstadskauen. Kanskje vi føler oss like folkesky som skautroll, der vi titter fram én og én, eller to og to? Litt nølende beveger vi oss i blankpussede sko fram til bordet med velkomstdrinker, og med glasset i den ene hånda tar vi i mot ei utstrakt hånd med den andre. Vi leter etter kjente trekk, og hjernen jobber på høygir med å huske navn. Vanskelig er det fra tid til annen å dra kjensel på den…
-
Februar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…
-
Mai
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mailyset flommer inn gjennom vinduet. Vi har et hus som skifter med årstidene. Det blir på en måte avkledd og påkledd. Om våren er det på tide å bli kvitt det som varmer: da fjernes innevinduene. Vekk med den ekstra isolasjonen, nå skal solvarmen få slippe inn gjennom ett lag med glass. De mørke, tunge vintergardinene erstattes av lyse, lette bomullsgardiner, som flagrer lekent i vinden når vi setter opp vinduet på solskinnsdager. I vinduskarmen trives blomster og planter bedre og bedre for hver dag som går: de strekker seg, folder ut blader og blomster og lovpriser lys og varme. De grønne vekstene har…
-
En lys velkomst
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvert år er det like deilig å ønske våren velkommen. Det er så godt å merke at dagene strekker seg i begge ender: Morgenlyset kommer tidligere og kveldslyset varer lenger. Lys- og ryggsøylen vokser. Vi retter oss opp, hever blikket og hilser vårlyset med smil om munnen. Den ligger der i all sin ensomhet. Snøflekken. Isklumpen. Våtblank på oversida. Under det kalde siver det fram en liten bekk av smeltevann. Flekken minker for hver dag som går. Snart er den vekk. Og etterlater ingen spor. Som om den aldri har eksistert. Opp gjennom søla stikker et bustete hode seg fram. Hestehoven nikker til verden…