Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Sigrid Undset åpnet porten inn i voksenlitteraturens verden for meg. Jeg gikk i åttende klasse og leste Kristin Lavransdatter. Siden den gang har Undset vært én av mine yndlingsforfattere: Livet er fullt av store ting for dem som evner å omgås de små ting fortrolig.

Senere skrev jeg ei særoppgave om Marie Curie: Dere må glede dere over livet hver eneste dag, ikke vente til det hører fortiden til med å oppdage at det var en god tid!

Vi er hele tida underveis fra et sted et annet. En livsseilas ombord på ei skute? Eller en togreise? Lykken er ikke en stasjon man ankommer til, men en måte å reise på, sa en tredje kvinne, Margaret Lee Rambeck.

Hvor finner jeg det gode liv? Hvor finner jeg lykken? I øyeblikkene.

Når jeg ligger i badekaret fylt med boblende og velduftende skum. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser et ekorn hoppe elegant fra grein til grein. Da er jeg lykkelig. Når jeg får en gave som det ligger omtanke bak. Da er jeg lykkelig. Når jeg løser en oppgave som jeg har stridd med lenge. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser en vakker sommerfugl fly fra blomst til blomst. Da er jeg lykkelig. Når jeg svømmer i klart og varmt vann. Da er jeg lykkelig. Når jeg føler meg frisk og rask. Da er jeg lykkelig. Når jeg spiser selvplukkede kantareller. Da er jeg lykkelig.

Når jeg nyter late feriedager. Da er jeg lykkelig. Når jeg går i fjellet. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser et vakkert bilde eller fotografi. Da er jeg lykkelig. Når jeg får en løper, som tråd for tråd er vevd av min søsters hånd. Da er jeg lykkelig. Når jeg får servert et velsmakende måltid. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser og hører glade barn. Da er jeg lykkelig. Når jeg møter et menneske med humor, som får latteren til å boble i meg. Da er jeg lykkelig. Når kroppen beseirer sykdom. Da er jeg lykkelig. Når jeg får en hyggelig telefonoppringing. Da er jeg lykkelig. Når jeg lar varm sand gli sakte mellom fingrene. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser bølgene slå taktfaste inn mot stranda. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser gråspurven plaske og leke seg i fuglebadet mitt. Da er jeg lykkelig.

Når jeg bivåner mine tvillingsøskens livsenergi. Da er jeg lykkelig. Når jeg får kort og brev fra familie og venner. Da er jeg lykkelig. Når jeg våkner til fuglekvitter. Da er jeg lykkelig. Når huset lukter rent og sengetøyet dufter av vær og vind. Da er jeg lykkelig. Når våren kommer. Da er jeg lykkelig. Når mitt hjemmelagde syltetøy står i tykkmagede glass på kjøkkenbenken. Da er jeg lykkelig. Når jeg sitter på den lille aftenbalkongen i syrinduft. Da er jeg lykkelig. Når mine barn ler. Da er jeg lykkelig. Når jeg kjenner mitt barnebarns myke kinn mot mitt. Da er jeg lykkelig. Når jeg sitter i sofakroken sammen med mine foreldre. Da er jeg lykkelig. Når jeg ser fargerike markblomster i veikanten. Da er jeg lykkelig. Når jeg hører vakker musikk. Da er jeg lykkelig. Når jeg får og gir positiv oppmerksomhet. Da er jeg lykkelig. Når jeg er sammen med mennesker som vil meg vel. Da er jeg lykkelig.

Når jeg nyter å være til. Da er jeg lykkelig. Å, så mange lykkelige stunder – livets små øyeblikk.

Jeg skal jo bare en gang vandre gjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nå – må jeg ikke utsette eller forsømme, for jeg kommer aldre denne veien igjen, hvisker Henry Drummond inn i mitt øre.

Mitt nikk er mitt stumme svar. Ja, det er NÅ det gode liv skapes!