Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Undergrunnen i Moskva, ofte 80 meter under jordas overflate, gir pendlerne og andre tilreisende, uforglemmelig kunstopplevelser på turen fra A til Å.

Og da mener jeg rene i dobbelt forstand: enkelte undergrunnstasjoner er kunstutstillinger. På gulvet, veggen og i taket ses kunstverk, gjerne i mosaikk, som speiler hver sin tidsepoke. Og stasjonene holdes rene og pene selv om det befraktes rundt fire millioner mennesker daglig i Russlands hovedstad, Moskva. Ikke noe søppel eller skittengråe, flattråkkede tyggegummier, ingen tagging eller annet hærverk. Flisene ser skinnende rene ut, og selv 80 meter under jordas overflate er det god luft og behagelig temperatur.

Løkkuplenes land
Så opp til jordas overflate igjen. Også her er det rent og pent i gatene, som gjerne er pyntet med blomster både på lyktestolper og på fortauet. Små og store parker er også rike på blomsterglede. Det er mye storslått å se i verdens største land. Den røde plass med sin løkkuppelkirke St. Basil pryder den ene enden. Midt på plassen troner Lenins massive mausoleum, hvor folk står i endeløs kø for å komme inn. Og innenfor murene i Kreml står kirkene vegg i vegg og konkurrerer om å ha den høyeste og mest skinnende gulløken.

Løkkuppelkirken St. Basil ligger i den ene enden av Den røde plass.

En ruvende bauta er plassert i Moskvakanalen: det er den målbevisste styrmann, Peter den store, som står bredbeint i båten. Han var ikke videre begeistret for Moskva, og for en mann som mente at ingenting var umulig, var det ingen sak å peke ut sumpområdet i nordvest: her skal den nye hovedstaden ligge og den skal oppkalles etter meg! Og slik ble St. Petersburg til.

Sluser og straffanger
18 sluser passeres mellom Moskva og St. Petersburg. Kanalen ble påbegynt av Peter den store og sluttført av Lenins arvtager, Stalin, som var Sovjetunionens diktator fra 1924 til 1953. GULager-fanger fra Stalins umenneskelige arbeidsleire sleit seg i hjel for å føre vannet fram gjennom sumpområdene. Landsbyer ble lagt under vann, og i dag er det kun klokketårn og kirkespir som stikker opp over vannflaten som trassige og traurige minnesmerker.

I Katarina den stores hage skinner fontener dekket med bladgull om kapp med sola.

Gull og glitter
St. Petersburg rommer mye gull og glitter, marmor og rav, ja, ett av Katarinapalassets rom er dekorert med rav fra gulv til tak. Eremitasjen og Vinterpalasset med rundt tre millioner kunstskatter kan ta pusten fra en nøktern nordmann. Malerier av verdens mest kjente penselsførere henger også i dette russiske skattkammer, samt den forgylte Påfuglklokken som Putin gjerne viser fram til sine gjester. Stor selskapelighet var det også i Katarina den store sitt storslagne palass og i hennes hage skinner fontener dekket med bladgull om kapp med sola.

Kirkene i Kizhi er oppført på Unescos verdensarvliste. Det samme er Den røde plass.

Russerne skal ha ros for sin evne til å ta vare på sine kunstskatter, samt oppussing og gjenskaping av bygg og kunst som ble ofret på krigens alter. Både Den røde plass og kirkene i Kizhi er oppført på Unescos verdensarvliste. Heiskraner, nye og gamle bygg gjemt bak presenninger, maling og annet kulturvernvedlikehold vitner om at den daglige kampen mot tidens tann utkjempes med innbitt pågangsmot.