Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Faktastolpe:
Haugastøl – Finse: 27 km
Finse – Myrdal: 38 km

• Finse er høyeste punkt på Bergensbanen med sine 1222 meter over havet
• Rallarvegen ble anlagt i forbindelse med oppføringen av Bergensbanen på slutten av 1800-tallet
• De som var med å bygge Bergensbanen ble kalt «rallar», som på svensk betyr trillebår. Rallarne var omflakkende norske, svenske, finske og italienske løsarbeidere
• 60 menneskeliv gikk tapt i ulykker under byggingen

Med medbrakt tante og niste, og på leide sykler er det endelig Rallarvegen som skal prøves. Vi er spente, når toget forlater oss og vi står alene på perrongen på Haugastøl. Et par menn med liten lastebil blir praiet, og med tante Veslemøy trygt plassert som kartleser i førersetet og meg sjøl på lasteplanet, sammen med engelske Glenn, durer vi avsted til sykkelutleie en drøy kilometer fra stasjonen. På sykler med kraftige dekk, sju gir og navbrems bak legger vi i vei med alt vårt pikkpakk i sykkelveska. Fjellet tar i mot oss med blikkstille vann, høye fjell, blå septemberhimmel og brekende sauer, som ligger i skyggen av steiner eller trær. Det er tydeligvis varmt med tjukk ull. Plutselig får jeg utrolig lyst på fårikål, så en bit sjokolade blir en “mager” trøst.

Vi nynner oss innover i fjellheimen, og ser på klokka. Det er matpakketid. Vi finner en lun hyttevegg og slår oss ned med brødskiver, frukt og drikke. En rødfarget vin blir åpnet i all vennskapelighet, og vi skåler for en god tur. Flaska blir siden fast reisefølge oppi ei av tantes lommer på sykkelveska. Hun sykler så kjekt av sted med skaut på hodet, ei rosa rumpetaske hvilende på hofta og et par kjappe bein, som tråkker seg målbevisst opp og ned bakker med stein, som ligger der som små eller store hindringer i veien. Soluret tikker avsted, og vi unner oss noen småpauser for å fylle på væske- og energitapet.

Endelig lyser Soria Moria i det fjerne – hotellet “Finse 1222” har utsikt over det store Finsevann og den mektige Hardangerjøkulen, som fortsatt gjemmer på snøen i noen av frakkefoldene. Vi setter oss på terrassen med kaldt drikke. Deilig er det å hvile sykkelkroppene våre, og vi sovner nesten i solgangsbrisen. Så blåses det liv i oss igjen: Dusj og rene klær, og vi sitter snart til bords med tente stearinlys. En treretters middag blir servert fjellfolket, og vi koser oss lenge med den nydelige maten.

Tidlig ned i og tidlig opp av senga. Etter en solid frokost finner vi igjen Rallarvegen. En liten nødstopp: Vi må fjerne ei reim som har satt seg fast i tantes bakhjul, men så kan ingenting holde oss tilbake lenger. Vi sikter oss inn på turens høyeste punkt, Fagernut, og da vi har klart å komme 1310 meter over havet, er det bare å more seg over alle nedoverbakkene. Tida triller fort fram til lunsj: også denne gangen finner vi en hyttevegg med sittebenker og et bord som har sett bedre dager. Ei ung jente fra Italia vil gjerne spise lunsj sammen med oss, og vi ønsker henne velkommen til bords. Så tygges det norske brødskiver, drikkes fransk vin og snakkes engelsk. Men vi kan ikke sitte, skravle og nyte vakker natur hele dagen, så vi sier ha det og ønsker hverandre god tur videre, og triller avsted mot endestasjonen Myrdal.

Ved Klevagjelet går tante av sykkelen og rusler ned bakkene for å nyte synet av det buldrende fossefallet, som leker seg nedover fjellskråningene. Jeg hopper og spretter ned den steinete veien og har litt terrengsykkelfølelse. Ikke tale om at denne jenta skal gå av sykkelen, nei! Vi kommer oss trygt ned begge to, og så blir det skogsidyll et godt stykke. Nå nærmer vi oss målet, og vi kan nesten se og høre velkomstkomitéen med hornmusikk, sang og hurrarop i det vi passerer målstreken. Dalen stuper bratt ned mot Flåm, og det siste stykket opp mot Myrdal stasjon kan ta piffen fra en syklist, som har lagt mange mil bak seg. Men med felles hjelp og oppmuntrende tilrop kommer vi oss opp. Syklene blir levert, og vi får satt oss ned med ertesuppe og kald forfriskning, mens vi ser på alle turistene, som kommer fornøyde opp med Flåmsbanen. Stolte kan vi feste Rallarvegen-pinsen på brystet og gratulere hverandre med vel gjennomført fjellritt fra Østlandet til Vestlandet.