Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Jeg skal invitere og servere gløgg med rosiner og mandler i den søte juletid. 

I disse tider er mange opptatt av tid. At man har tid nok. At man er tidsnok ute og inne til det og det. Det er plutselig så ekstra mye man skal rekke i desembermåned – det er et kappløp med tida hvor det står 24. desember i store tall og bokstaver på målstreken. Folk halser av sted, kaver med armer og bein, og med røde øyne og blodsmak i munnen kaster de seg framover. Alle løper den samme veien, og det virker – for tilskueren som bivåner det hele fra sidelinja – som om det er liv om å gjøre. Er dette årets morsomste begivenhet eller et dødsalvorlig tvangsritt? Tilskueren kan jo saktens spørre…

Nå står vi midt i den travle tida med begge beina. Og det er for sent å snu. Vi bør jo fullføre løpet og komme i mål i mer eller mindre fin stil. Det er god sportsånd. Så sitter vi der julekvelden: mette etter et velsmakende måltid, utørste av øl og akevitt og foran oss ligger det en liten haug med gaver uten innpakningspapir – da senker gjerne roen seg over forsamlingen. Spenningen er utløst, og noen spør seg sikkert i det øyelokkene kjennes såre og tunge – hvorfor deltok jeg i dette kappløpet med tida, jeg som verken har kondisjon eller idrettslig glede av slikt? Ble jeg bare drevet med? Av forberedelser og forventninger? Av gamle tradisjoner om julebakst og julepynt? Av gaveinnkøp og duftende røkelse? Av butikkenes julesanger som legger seg som et lunt toneteppe, og synger forførerisk inn i øret: Kryp inn i min butikk, lett din lommebok og gå ut igjen med poser fulle av julegaver til glede for små og store. Jeg vil så gjerne kunne svare ja, at jeg styrer mitt liv og min tid som jeg selv vil, men kan jeg si det med hånden på hjertet og med et ærlig blikk?

Så sikkert som kveld følger dag og natt følger kveld kommer jula år etter år. Så det er bare å bli flinkere til å bruke tida på best mulig måte: Starte oppløpet fram mot jul på et så tidlig tidspunkt at man kommer i mål med seierssmilet rundt leppene og ikke med rødsprengt ansikt og svett lugg. At jeg kan ta noen lettvinte innersvinger en gang i blant, slik at jeg kan kose meg etter julemiddagen og se fram til en rolig kveld med gode minner og søte framtidsdrømmer. Jeg må bare begynne tidsnok. Ha tid nok. Og det klarer jeg vel?

Mitt juleønske er: Jeg skal kose meg i adventstida! Jeg skal glede meg til å fylle den røde boksen med hjerte full av hjemmelagd bakst. Jeg skal skrive lange julekort til fjern og nær, slik at de kan glede seg over ordene som er skrevet med skjønnskrift. Jeg skal invitere og servere gløgg med rosiner og mandler. Jeg skal kjøpe juletre og kornnek sammen med ungene. Vi skal krangle litt for vi er aldri enige om hvilket tre som er det vakreste. Men hvert år sier vi allikevel at flottere tre enn i år har vi aldri hatt. Jeg skal pakke inn presanger og levere dem til familie og venner, og ta meg tid til en prat og en kopp kaffe. Jeg skal kose meg litt ekstra med god mat og drikke også før jul. Jeg skal gå på konsert og se en god film, Ja, det er så mye jeg skal – så det er godt jeg har nok av tid fram til julaften. Jeg kommer i mål – tidsnok!

Publisert i Klassekampen.