Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Det regner. Det regner. Også i Drammen by.

Høst pluss regn er sant. Noe annet er utenkelig. Ofte kommer det våte helt overraskende. Skyer i alle grånyanser bunker seg sammen og dekker over den blå himmelen før vi får søkt ly. Regnet siler ned og man overgir seg helt til sin våte skjebne, som drypper pent og pyntelig fra hårmanken, nedover halsen, under kragen og på ryggen danner det seg små, sildrende bekker. Våt blir man både innvendig og utvendig, et angrep fra to sider som det er umulig å forsvare seg i mot. Det surkler i skoa og tærne tar svømmeknappen i det våte element. Det våte suger til seg all varmen, små skjelvinger går gjennom kroppen og tennene klaprer som små kastanjetter.

Da ser man huset sitt. Det gule lyset blinker varmt og lokkende, og når man åpner døra blir man sugd inn i varmen. Badekaret blir fylt til rannen med vann og skum. De våte klærne blir skrelt av i rekordfart, og så smyger man seg oppi det velsignede vannet som omslutter kroppen helt. Da føles det som å være i himmelriket. Etterpå kan man, ren og døsig, krype opp i senga eller opp i go’stolen med pleddet rundt seg, noe varmt og styrkende i koppen og ei bok, trygt i fanget. Og er man så heldig å ha en peis, tennes den og sprakingen fra ildens lek med vedkubbene klarer kanskje nesen å overdøve regnets pisking mot ruta. Eller man kan lukke øynene og la musikken fra øretelefonene friste med en drømmereise – en tankeflukt som gjør at en svever høyt  der oppe et sted, iallfall med hode.

Det er topp å være ute i regnvær når man velger det frivillig. Og kler seg deretter: gummiskodd og med pustende regntøy plasker man rundt og lar regnet piske ansiktet frisk og rødt. Sammen med vinden lar menneskekroppen seg rive med bortover i landskapet, og alt gammelt rusk og rask som har samlet seg, blåses bort. Ja, som et nytt menneske føler en seg når en kommer inn fra regnet. Ekstra godt blir det da å nyte varmen som strømmer i mot en fra husets fire vegger. Fra vått og kaldt til tørt og varmt – det er en fin opplevelse som høsten gir oss.

Om høsten kan man være inne med god samvittighet – sol og sommer er et tilbakelagt kapittel, hvor du må være ute og nyte de lysene dagene. Nå kan endelig været brukes som unnskyldning til å lese eller slappe av på annet vis innomhus. Dessuten har mygg, veps og fluer lagt seg en gang for alle. Og om høsten blir de fleste gjerne mer festlige og sosiale, invitasjoner sendes og mottas og bord dekkes med levende lys og velduftende retter i boblende gryter. Høstens spiskammer kan kanskje friste med dyrestek, rørt tyttebær, friske grønnsaker, nypoteter og multekrem til dessert? Det er utrolig mye å glede seg til nå utover i de kjølige månedene – så velkommen skal høsten være.

Publisert i Klassekampen.