Tekst: Birgitte Simensen Berg

Jeg reiste gjennom lufta og oppfattet signalene: jubelrop fra et menneskehav. Var det et sirkustelt der nede? En manesje? Nei, det var en idrettshall. En boksering. Jeg satte meg. I ringen stod en stødig kar, NRK, i alder over sin første ungdom. Han hadde hvit silkebukse, hvitt fottøy og blå boksehansker. Han ventet småtrippende med et håndkle slengt rundt nakken. Et nytt jubelrop og fram kom TV2. Brun, spenstig og full av ungdommelig pågangsmot. Buksa hans var dekket av reklame for hårshampoo, bilmerker og matfabrikanter. Det var så vidt en kunne skimte de blå, gule, hvite og røde stripene i buksesida. Skoene var fulle av forsikringsselskapenes logoer, NRK kastet håndkleet. Dommeren blåste og kampen var i gang.

– Se der, på baksida, sa en liten mann som satt ved siden av meg.

– NRK har reklame på buksebaken. Ja men, NRK skal jo være reklamefritt.

– Penger, svarte jeg kort.

Dommeren pep og pekte på oss. Ingen prat, bare heiarop var ønsket.

– Se, nå står han stille. NILLE står det. Ja men, det er snikreklame, spør du meg!

– Et spørsmål om penger, svarte jeg.

Dommeren pep på nytt og skrek en siste advarsel til min sidemann.

– Se, nå beveger han seg. Levende reklame. Ja men, vi betaler jo lisenspenger for å slippe reklame på NRK!

– Et pengespørsmål. Store arrangementer koster, svarte jeg.

Dommeren pep stygt og ropte utvisning til lille herr Jamen.  To sterke karer dukket opp fra sidelinja og slepte den  lille, iltre mannen med seg ut av hallen.

Kampen duvet fram og tilbake. NRK fikk inn en fulltreffer, så TV2. De to kamphanene spratt rundt som pingpongballer. Da så dommeren det: den beskjedne reklamen på NRKs bak.

– Diskvalifisert, skrev han med pipestemmen sin, som gikk opp i fistel:

– Den slags reklame skal på framsida. Dessuten skal det være 2,5 centimeter fra bukselinninga, ikke 3 centimeter som du har!

Publikum følte seg snytt. De pep og buet. Bortkasta penger og bortkasta tid. Hvorfor deltok NRK med reklame i mediakampen?

Utenfor hallen stod lille herr Jamen, som spratt fram da han så meg.

– Ja men, hvorfor har NRK gått tilbake på prinsippet sitt? Jeg har betalt lisens i 30 år og har krav på et skikkelig svar!

Jeg følte meg som Ole Brumm, der jeg tusla bortover veien med lille herr Jamen som det hoppende kengurubarnet ved siden av meg.

– Vil du ha enten reklame eller ikke reklame? spurte herr Jamen oppgitt.

Og jeg svarte på Ole Brummsk vis:

– Takk, begge deler.

Mitt spørsmål blir:

– Hva skal jeg svare alle disse herr og fru Jamen som jeg møter på min vei og som spør om NRKs holdning til og bruk av reklame?

Publisert i TidsSignalet (NRKs bedriftsavis)