Tekst: Birgitte Simensen Berg

Dagens skole er teorifokusert, og elever som ikke passer inn i en trang akademisk ramme, blir gjerne støtt ut. Disse utstøtte har gjerne et negativt selvbilde, de mestrer ikke skolehverdagen og føler seg som skoletapere. I de siste årene har Strømsø skole har hatt store problemer med gjengdannelser, vold, trusler og hærverk, så i fjor ble det satt i gang tiltak for å motarbeide denne negative utviklingen. Tilfeldigheter gjør at Strømsø skole står i fokus denne gangen, for problemet viser seg å være generelt for alle bydeler.

Mot i brystet, vett i pannen
– Prosjektet “Mot i brystet, vett i pannen” startet opp i mai -98 etter en viss periode med handlingslammelse. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre med volden og truslene, medgir Inger Gjønnes, spesialkonsulent i undervisningssektoren og leder for prosjektet.

– Skolen må ta de nye læreplanene på alvor og gi elevene den tilpassede opplæringen de har krav på. Positivt er det også at barneombud Trond Waage har foreslått en nasjonal høring for å lage en ungdomsskole med sterkere elevinnflytelse, sier Gjønnes. “Mot i brystet, vett i pannen” henvender seg til elever, foreldre, lærere og ledelsen ved skolen, og er sammensatt av ei arbeidsgruppe med representanter fra Strømsø -, Brandengen – og Åskollen skole, barnevernsenteret, tiltakssenteret, nærmiljøseksjonen, ressurssenteret og Drammen politidistrikt.

– Før satt man dessverre på hver sin tue, men nå ønsker man å dra lasset sammen og gjøre en innsats. Det er en trygghet å ha så mange flinke fagfolk med, sier Inger Gjønnes, som leder prosjektet som tilstreber en bevissttenking hos dagens lærere, elever og deres foreldre.

Alternative læringsarenaer
Ved å utvikle alternative læringsarenaer som er mer praktisk tilrettelagt enn ren teori, skal elever som er i ferd med å miste motivasjonen for skolearbeidet, fanges inn og inspireres til økt innsats. Victoria kulturhus, “11-Huset”, Killingen miljøleirskole og Drammen motorsenter er noen av læringsarenaene.

– Her kan læring foregå mer på de unges premisser. Dagens barn og unge er mer bevisste og selvstendige, de er ikke så autoritetstro og gjør ting uten å bli fortalt hva de skal gjøre. De har egne meninger og disse skal tas på alvor, understreker Inger Gjønnes. Det er viktig at tiltak blir satt ut i livet: For elevene er det rusforebyggende arbeid, spenningsprosjekt, elevsamtaler og treningsgrupper. For foreldrene møter og veiledning. For skolens ledelse og lærere er det studiebesøk til skoler med tilsvarende problematikk og kurs som tar opp forskjellige aktuelle temaer, som blant annet vold. De elevene som trenger mest støtte og forståelse har ofte en atferd som utløser negative reaksjoner og avvisning fra omgivelsene, også fra læreren.

Ringer i vannet
I slutten av januar startet prosjektet “Ringer i vannet”. Her ønsker man å styrke bevissthet og kompetanse i kommunikasjonen mellom lærer – elev – foreldre, og sette dette inn i et forebyggende perspektiv. Kommunikasjon – dialog og samspill – er en av de viktigste forutsetningene for å kunne forebygge og løse atferdsproblemer. Noen vil gå i spissen, andre vil følge på og i løpet av prosessen vil mange bli involvert, som “ringer i vannet”.

– Kommunikasjon har med språkforståelse å gjøre, og ekstra språktiltak bør settes inn for barn og unge med fremmedkulturell bakgrunn. Undersøkelser viser at manglende norskkunnskaper er til hinder også for annen læring. Prosjektet vil legge vekt på tiltak som øker minoritetsspråklige anseelse og integrasjon i skolen og lokalmiljøet, forklarer Inger Gjønnes.

Positiv ungdom – aktive foreldre
Noen av prosjektets delmål er å skape et trygt og stimulerende oppvekstmiljø, hvor det legges vekt på mestring, spenning, kunnskap og samarbeid. Samt å skape et miljø som preges av trygge ungdommer som foretar bevisste valg og som tar ansvar for egen og andres situasjon gjennom å støtte, oppmuntre og ta vare på hverandre.

I tillegg skal skolen legge forholdene til rette for god kommunikasjon og et godt samarbeid med hjemmene. Kommunen ønsker å videreutvikle og spre den lokale kompetansen som utvikles gjennom prosjektet til kommunens øvrige fem ungdomsskoler og 13 barnetrinnskoler.

– Vi føler at prosjektet har gitt positive utslag, selv om det tar litt tid før man kan se resultater. Før drev man gjerne med brannslukking, mens man nå kan se på årsaker og analysere disse. Man er mer bevisst på ting, legger til rette for pedagogiske opplegg og en tilpasset opplæring som tar ungdommen mer på alvor, sier Inger Gjønnes. Det er ikke er satt noen definitiv sluttdato på drammensprosjektet – et prosjekt som foreløpig vil rulle videre – kanskje over kommune- og fylkesgrenser?

Publisert i 1999.