Tekst: Birgitte Simensen Berg

Fødsel og død – livets begynnelse og livets slutt. 31. januar ble den gamle kommunen begravd – 1.  februar ble den nye kommunen født. Rundt i kommunen ble begivenhetene feiret på forskjellige vis, og kultursektoren hadde sin helt spesielle markering.

Slokner og blafrer opp
I foredragssalen sitter et forventningsfullt publikum. Taklyset er dempet og det blafrer forsiktig i alle t-lysene på småbordene. Med et velkjent pip fra ei 17.-maifløyte ønsker Lars Aaserud velkommen, og lover at det skal bli mye lek og moro utover ettermiddagen:

– Gamle seksjoner slokner, og nye virksomheter blafrer opp. Så setter han seg til pianoet, og uten å røre tangentene “spiller” han “Stillhet” av ukjent komponist. Etter stillheten får vi høre en liten trudelutt på munnharpe, og den instrumentale innledningen blir etterfulgt av allsang: en sang skrevet spesielt for anledningen av Wenche E. Dahlby.

Kulturelle innslag på rekke og rad
Biblioteksjef Kjartan Vevle leser så en nyversjon av ei gammel sogeskrift, hvor kommunens kjendiser figurerer med klengenavn på vikingers vis:

–  Nils den djerve, Lise den skarpsynte, Tore den hestegale, Potit-Arild, Sølvi Raudfaks, Roy den stillfarne og dronning Sonja. Og soga har som seg hør og bør en lykkelig slutt: …. Etter en kort stund viste det seg at alle fann seg til rette med ny høvding; det meste var ved det gamle. Mange nytta høvet til ein fest den siste dagen i den første måneden i det nye årtusenet!… Den gang som nå må man ha fast og flytende føde, og pizzaer med ymse fyll blir servert i det herrens år 2001. Men man kan ikke leve av mat og drikke alene, så mer kultur står på menyen.

Stjerneskudd i skumringstimen
Huspoeten Øystein Røeds vers, dekorert med egne tegninger, synges med fynd og klem. Avtroppende museumsdirektør Bjørn Slinning tar ordet og vil minnes Drammen kommune og det veldig gode samarbeidet.

– Hvis det er flere som skal slutte, bare kom fram, oppfordrer konfransier Odd Gusrud. Fram kommer Lars Aaserud og taler om en sektors endelikt: med tilbakeblikk på tidligere kultursjefer fram til sistemann, Arild Jansson, som førte sektoren til reisens slutt. Kultursektoren har også leid inn en profesjonell konsulent, og hans navnforslag på de nye virksomhetene blir presentert til allmenn jubel:

1) Skog og Fjell forvaltning (Fjell bydelshus) + Nils Stablum.

2) Kultur og dødtid.

3) Idrett, rus og omsorg.

4) Turistkontor, teater, akevitt, farsekaker og revisjon.

5) Bibliotek, vei og kloakk. Park, vei, trafikkskilt og sand.

6) Bad, dusj og renovasjon.

Etter presentasjonen av de nye navnforslagene ber Odd Gusrud alle tenne stjerneskuddene sine: – På denne måten markerer vi at noe stort er over, men at noe enda større skal komme. Så blir det stille i bibliotekets foredragssal…

Faktastolpe:

Smakebiter fra Wenche E. Dahlbys og Øystein Røeds sanger:

Wenches:

Det er åpent og slutt på at taushet er gull

og ordene ruller og skaper

en stil som skal føre Drammen fra null,

og inn i de vinnende sfærer.

 

Kultur har alltid og vil som seg bør

være til hygge og nytte

vi skal formidle og berike vår by

med intellekt og et rampete rykte…

 

Øysteins:

Bort med pynt og løse pomper!

Det ska’ være flatt i år!

Hele hurven, overordna

eller stabsjefsunderlagt,

ska’ nå rundt på samme golvet…

Nå ska’ det bli pokker så nær kontakt!

 

Men hva hjelper det å jamre

over åndsforlatte ting, –

la meg heller nøkternt vise til

historiens pendelsving:

Om no’n år vil løse pomper

atter innta Drammen by

og herr Kringsjå, motekongen,

vil dra vekk med sin revy –

Og da vil det kry av gamle sjefer,

ja, da kommer alt det gamle fram,

og etatenes betydning

blir tatt med i nytt program, –

samma søren hva som ryddes bort

av Kringsjå og hans menn,

så vil den nye motekongen

skynde seg å hente det fram igjen!

Publisert i 2001.