Det glitrende vannet

Tekst: Birgitte Simensen Berg

Fakta:

25 års gradvis utbygging av hovedvannledningen mellom Glitrevannverket og bydelen Konnerud er sluttført, og 22. januar stod ordfører Lise Christoffersen for den offisielle åpningen. 

– Hvor er det glitrende vannet?, spurte de forventningsfulle ungene fra Svensedammen barnehage og tittet på alle de røde jernrørene i Skogliveien pumpestasjon. De ble nok litt skuffet over at rørene ikke var gjennomsiktige. Men skuffelsen var kortvarig. Snart hørtes koselig barnesang, som gledet de frammøtte gjestene.

Grønt og rødt
Den grønne pumpestasjonen i Skogliveien – til vanlig fylt med vann i røde rør – var fylt til trengsel av besøkende fra kommunens egne rekker med ordfører og rådmann i spissen til representanter for entreprenører og presse. Og sist, men ikke minst, sangkoret Gapatrosten fra Svensedammen barnehage. Sangkoret ønsket de frammøtte velkommen med kjente og kjære barnesanger om både Konnerud og snø: Vinterens små og fargerike sangfugler smeltet hjerter og varmet stive voksenkropper.

Seksjonsleder Øivind Gundersen ønsket velkommen, og viste fram på kartet hvor rørledningen fra Glitrevannet til Konnerud var lagt. Så gav han ordet til ordfører Lise Christoffersen. Hun orienterte om prosjektet og leste noen strofer av “Vand”, skrevet av Nordahl Grieg. Etter at de fleste hadde fått vann i munnen, skrudde ordføreren på bryteren og lot vannet strømme fritt.

I jord og under vann
Ved planlegginga av Glitrevannverket i begynnelsen av 1970-åra var et av hovedmålene for Drammen å forsyne Konnerud med Glitrevann. Lite ante nok datidas planleggere at det skulle ta så mange år før man kom i mål med vannforsyningsanlegget. Bremsa vannverk ble bygget ut av Skoger kommune og har forsynt Konnerud med vann siden første halvdel av 1960-tallet.

Vannverket er nå satt ut av drift, men kilden vil forsatt være inntakt som nødforsyning inntil videre. Å krysse Drammenselva ble utført ved hjelp av retningsstyrt boring: først bores et pilothull i den planlagte traséen under elva. Ved hjelp av satelittnavigasjon styres borestrengen. Deretter blir borehullet utvidet, samtidig som vannledningen trekkes på plass. I dette prosjektet samarbeidet både nordmenn, svensker, dansker, tyskere, engelskmenn og franskmenn!

Blomster og applaus
Fra pumpestasjon til SIF-huset. Her var det servering av mat og taler. Dagens markering var i første rekke fokusert på den siste og femte etappen med å etablere vannledninger under Drammenselva, men satte også søkelyset på de andre fire etappene. De frammøtte fikk høre en spennende historie om menn som akte seg 700 meter fram og tilbake i trange rør for å finne lekkasjepunkter, samt takkeord på vers. Det var blomsteroverrekkelser både fra og til kommunen:

Velfortjente blomster gikk til Christen Ræstad (etappe én), Håkon Myrvold (etappe to), Tore Askim (etappe tre), Dag Lauvås (etappe fire og fem) og Kurt Holmstad (etappe fem). Takk i form av blomster gikk også til Rolf Olsen, (konsulent etappe fem), Tor-Erik Olimb (entreprenør etappe fem), Anne-Mette Bjertnæs, Øivind Gundersen og Lise Christoffersen.

Publisert i 2001.

VAND av Nordahl Grieg

(fra diktsamlingen “Norge i våre hjerter”, 1929)

Vet De hvad jeg længter efter,

det som bare er at le av,

det jeg ofret år av livet,

for at få om det gikk an.

Det jeg tænker på om dagen,

det jeg griner for om natten,

det er vand!

 

Vand som rinder, vand som risler,

vand om våren, vand om høsten…

Kan De fatte dette mand?

 

Vand i Norge; vand av renhet, –

hvor en lægger sig og drikker,

det er dét jeg tænker på.

Kanske regner det så sakte.

Lyden siver ned i bækken,

mellem bjerkene og lyngen.

Kanske ligger skodden grå.

 

Dette er det som jeg drømmer:

At jeg ligger der og slubrer.

Over begge haandledd strømmer

vandet fossende og kallt.

Nævene har tak mot bunden,

steinen gnures ind i kjødet,

dette harde, svale presset. –

Jeg kan se og føle alt.

 

Boy, din slubbert! Gin and bitter –

Husker De hvordan det smaker,

susende i stryk fra bræen,

men med saft av kratt og kjærr…

Brune røtter, nakne gråstein

sender med sin smak i farten –

kræklinglyng og tyttebær!

 

Alt er med i iskall renhet!

Hele vidden, hele luften

fosser vildt og stridt mot kjæften,

evig over al forstand.

Risler, fosser… Drikk, la være!

Bækken er der, er der, er der.

Jeg er sjuk av alt herute.

Herre Jesus – gi mig vand!

 

 

Legg igjen en kommentar