Tekst: Birgitte Simensen Berg
Selv bodde han i byens nyeste bo- og servicesenter på Losjeplassen, men har både fotografert og nedtegnet gamle drammenshus – nå minner i glass og ramme om en svunnen tid. Møt allsidige Erling Scherf – litograf, fotograf, komponist, tegner og maler. Kanskje du har et bilde av ham på veggen?
Hus og ost på gammelt vis
På 1930-40-tallet kunne man observere en mann med fotoapparat, som ruslet rundt i byens gater. Han knipset ivrig og festet til filmrullen bymotiver fra den gang da: Michelykvartalet, Tangen, Bromannsgangen, Lærumgård og Tollbugata – gamle Drammen med skjeve hus og trange, idylliske smug. Siden fikk fotomotivene nytt liv:
– Først fotograferte jeg bygningene, og så laget jeg tegninger og akvareller av dem etterpå, sier 87 år gamle Erling Scherf. Han legger gammelost på brødskiva, med et lag smør under og over. Noen fargerike piller svelger han ned med en kopp svart kaffe. TV-en står på og med ryggen til, og i en fornærmet tone snakker den for døve ører ut i det store oppholdsrommet: de gamle på Losjeplassen bo- og servicesenter er for øyeblikket mer opptatt av sin egen frokosttallerken enn av TV-bilder fra fjerne himmelstrøk. Scherf tar en slurk av kaffen:
– Jeg er, som min far, utdannet litograf. Litografi eller steintrykk kalles måten å reprodusere skrift og bilder på, og ble oppfunnet for over tohundre år siden. Litografene måtte ha anlegg for å tegne. Denne kunstneriske åre gikk i arv fra far til sønn Scherf. Frokosten er spist, og Erling takker for maten.
– Nå må du bli med meg på rommet. Det er pynta til trengsel, men det er litt plass til meg også, sier Erling med et smil og viser vei.
Minner, musikk og malerier
Erling Scherfs nye bosted består av kjøkkenkrok, bad og ei lita stue med seng. Utenfor vinduene durer biltrafikken i Engene med en bakgrunn av nakne parktrær og Bragernesåsen badet i kald vintersol. Erling rusler rundt i sitt lille rike:
– Se her og her, sier han og viser med ivrig stemme og litt skjelven pekefinger. Som stilleben har han dandert gjenstander på små bord og hyller og på veggen. I et hjørne står et strengeinstrument – streichmelodium – på noen håndskrevne noteark.
– Jeg har både spilt og komponert. Dessuten har jeg alltid vært opptatt av Østen, spesielt Kina og Bali. Vaser og skulpturer viser denne interessen, og på veggene er det fargerik malerglede og et diplom fra Norsk Selskap for fotografi, undertegnet av president H. A. Helgeland: …. herr Scherf har blant annet fått flere sølv- og bronsemedaljer, samt oppnådd flere diplomer i våre landskonkurranser gjennom en rekke år. Herr Scherfs innsats i våre landskonkurranser må betegnes som temmelig usedvanlig, og den røper at han er en fremragende fotograf, teknisk som kunstnerisk.
– Ja, jeg har hatt begivenhetsrike år, sier Erling, som forteller at han begynte å male som pensjonist.
– Bygninger forfaller og rives for å plass til ny bebyggelse. Folk glemmer fort hvordan byen engang så ut. Derfor begynte jeg å male bilder av fotografiene mine tatt av den gamle bebyggelsen i Drammen. Han setter seg ned i stolen og peker på en “fotskammel”: – Vet du hva dette er? En kamelsadel.
Fra landsskapsbilde til musikkstykke
– Jeg orker ikke noe nå, sier Erling Scherf.
– Her er alt fiksferdig, så jeg kjeder meg litt. Jeg tenker en del tilbake, men mister lett tråden, da hukommelsen svikter en gang i blant. Men jeg har hatt et enestående liv med mange fine opplevelser. Ett av mine landskapsbilder ble avbildet på en kalender. Denne kalenderen havnet i Argentina, og der inspirerte dette landskapsbildet fra Røldal en argentinsk komponist til å skrive en sørgemarsj. Musikkstykket har jeg hørt, og jeg syns det var veldig flott, sier Erling. Tegningene mine ble trykt opp og solgt i serier, så jeg regner med at det henger en del av dem rundt omkring i forskjellige hjem, sier Erling. Han lener seg tilbake i go’stolen, samtidig som han lar blikket gli rundt i sitt nye hjem fylt med gamle og kjære minner.
– Takk for besøket! Erling Scherf løfter hånda som avskjedshilsen.
Erling Scherf døde noen uker etter dette intervjuet: 14. mars, 87 år gammel.
Publisert i 2001.