Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Håkon Gullvåg er kjent for sin kirkekunst og sine portretter av kjente personer i Norge.
Fakta:
Maleren Håkon Gullvåg er født 20. februar 1959 i Trondheim. Han kommer fra en familie med interesse for musikk, litteratur og journalistikk, og selv viste han tidlig evner innen tegning og maleri.
Gullvåg er kjent for sine portretter, og for sine egenartede bilder med fremmedgjorte mennesker i litt dystre landskaper og bilder med fantasifulle scenarier.
Gullvåg begynte som 17-åring på Kunstakademiet i Trondheim. På grunn av sin unge alder måtte han nøye seg med kveldsundervisning det første året. Han hadde da allerede i fire år fått malerundervisning, god støtte og oppmuntring av Roar Matheson Bye.
Fra 1977 ble han student på heltid hos Georg Suttner, som fikk stor betydning for Gullvågs kunstneriske utvikling i denne perioden.
Gjennombruddet kom i 1981, da Nasjonalgalleriet kjøpte maleriet Trehesten. Et nytt gjennombrudd i 1983 med hans første utstilling i Galleri Dobloug i Oslo. Siden den gang har Gullvåg hatt en sentral plass innen norsk billedkunst.
Håkon Gullvåg er kjent for sin kirkekunst og sine portretter av kjente personer i Norge: Wenche Foss, Arve Tellefsen, Leif Ove Andsnes, Erik Fosnes Hansen, Thorbjørn Jagland, Lars Saabye Christensen, Rolv Wesenlund, biskop Finn Wagle, Lucy og Carsten Smith og Mariss Janson for å nevne noen. Han har en stor portrettproduksjon, og har planer om å lage et nasjonalt portrettgalleri. Gullvåg skapte debatt med sine portretter av kong Harald V i 2000 og dronning Sonja i 2002. Etter hvert har han malt fire portretter av kongen og tre portretter av dronningen.
I tillegg har han portrettert en lang rekke kunstnere og samfunnstopper, og arbeider med en serie portretter av samtlige 300 paver. Han lager ofte en hel serie portretter av samme person: laget 12 versjoner av tidligere Dagbladet-redaktør Arve Solstad, under tittelen 12 forsøk på et redaktørportrett.
Portretter av kong Harald V malt i 2000 og dronning Sonja i 2002. Maleriene henger i Oslo rådhus.
Gullvåg har arbeidet med kirkekunst siden 1995. Med altertavlen i Seegård kirke i 1997 som det første, større arbeidet, i tillegg har han laget bispekåpe til Nidaros biskop, samt andre kirketekstiler og kirkeutsmykninger.
Han har illustrert Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Gray og Knut Hamsuns roman Pan. Sammen med Håkon Bleken laget han i 1997 en utvendig veggdekorasjon på Svartlamoen i protest mot Trondheim kommunes planer om å sanere området.
I 2010 åpnet Gullvåg utstillingen Terra Sancta i Beirut. Den ble senere vist som vandreutstilling i Syria og Jordan. To av bildene, Invasion Tritych og The Flag, framstiller israelsk invasjon av Gaza i 2008.
Håkon Gullvåg mottok Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 2000. I 2016 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for “fremragende innsats som kunstner”.
På Svartlamon i Trondheim er det en iøyefallende husvegg, et maleri av Håkon Gullvåg og Håkon Bleken.
Håkon Gullvåg pendler mellom Trondheim og Oslo hver uke – her unner han seg en liten benkehvil.
Håkon Gullvåg har atelier i Trondheim, i et 1.300 kvadratmeter stort trafobygg, og i Oslo, på Ekely – kunstnerboligen som tidligere har huset blant annet Edvard Munch, Thorbjørn Egner og Nils Aas – og pendler ukentlig mellom byene. Han er tilknyttet Galleri Ismene i Trondheim og Galleri Dobloug i Oslo.
– Jeg er litt nomade og driver et såkalt vekselbruk mellom disse byene. Lager større bilder og utsmykningsoppgaver i Trondheim, mens grafikk og portretter til offentlige bygg lages i Oslo, forteller Håkon Gullvåg, og legger til at han også jobber mye i Italia og Kina:
– I Italia er det prosjekter med kirkekunst, og i Kina har jeg hatt 26 utstillinger siden 2009.
Kineserne finner en klangbunn i Gullvågs bilder, som kommuniserer godt og som de tydeligvis kjenner seg igjen i. I årenes løp har flere europeiske malere latt seg inspirere av Østen, blant annet Vincent van Gogh.
– Å jobbe med slike utstillingssykluser i museer og gallerier er non-profitt, da de er rene visningsprosjekter. Jeg får bildene mine i bøker, i kunsttidsskrifter og på nettet. Planlegger nå ei bok om mine 10 spennende år i Kina, sier Gullvåg.
Håkon Gullvåg blar i boka, hvor kirkekunsten hans i Nidarosdomen er avbildet. Nå planlegger han å utgi ei ny bok om sine 10 spennende år i Kina.
Inspirerende reiser
– Jeg tar med meg elementer fra reisene, som på sikt vil prege bildene mine. Samt hele tida å dyrke det jeg holder på med, slik at jeg får et renere resultat, sier Håkon Gullvåg.
Den rødskimrende Magnuskatedralen ligger majestetisk til på en høyde og kan ses fra store deler av Kirkwall på Orknøyene. I katedralen henger portrettet av St. Magnus malt av Håkon Gullvåg.
Gullvåg laget i 2001 altertavla Korsvandringen i nye Konnerud kirke, i Nidarosdomen har han en permanent utstilling og han har laget portrettet av St. Magnus i Magnuskatedralen fra 1137, Kirkwall, på Orknøyene. I 2017 markerte Orknøyene at det er 900 år siden Magnus Erlendsson Orknøyjarl døde. Jarlen led martyrdøden og ble senere helgenkåret, og er i dag øyenes «nasjonalhelgen».
Kirkeutsmykningen Korsvandringen i nye Konnerud kirke i Drammen, der Jesus vandrer med korset på Golgata.
Moderne kunst i en moderne kirke
Konnerud nye kirke ble vigslet 6. oktober 1996 av biskop Sigurd Osberg. Kirkens altertavle er malt av Håkon Gullvåg og ble innviet 18. februar 2001. Alterbildet er rikt på symboler, og er ment å være en visuell forkynnelse.
Kunstneren selv er fornøyd med verket sitt. Han ønsket å skape et samspill mellom arkitekturen og det innholdsmessige i rommet, og det syns han at han har greid gjennom altertavla:
– Resultatet ble som jeg hadde håpet på. Kirkerommet i Konnerud kirke er stort og hvitt. Det trengte et svar.
Via Dolorosa, Jesus lidelsesvei til korset
Den som besøker Jerusalem i dag, kan følge Jesus på han lidelsesvei til korset. Via Dolorosa er delt opp i fjorten stasjoner. Det er disse fjorten stasjoner som hver danner et motiv i frisen rundt det sentrale motivet fra måltidet med emmausvandrerne i Konnerud kirkes altertavle. Rundt hovedmotivet har maleren gjengitt de fjorten stasjonene på vei mot korsfestelsen. Motivene er montert nesten som en tegneserie, og skal “leses” fra øverste venstre hjørne og rundt med klokka:
1. Jesus dømmes til døden.
2. Soldatene slår Jesus og setter på ham tornekronen.
3. Jesus faller første gang under vekten av korset.
4. Jesus møter sin mor.
5. Simon fra Kyrene blir tvunget til å bære korset.
6. Veronica tørker svetten av Jesu ansikt.
7. Jesus faller for andre gang.
8. Jesus taler til Jerusalems døtre.
9. Jesus faller for tredje gang.
10. Jesus fratas sine klær.
11. Jesus nagles til korset.
12. Jesus dør på korset.
13. Jesu legeme blir tatt ned fra korset.
14. Jesus legges i graven.
15. Jesus er stått opp fra graven. Emmaus-måltidet.
Det sentrale motivet fra måltidet med emmausvandrerne.
Det er alltid nye gallerier å fylle med bilder og flytting av prosjekter. Nå lar han kirkeprosjektet i Italia, som han startet med for 10-15 år siden, med utstillinger i kirker, klostre og gallerier “sove” litt. For nå starter han opp med nye prosjekter i Midtøsten.– I København og i Nasjonalgalleriet i Jordan har jeg også både utsmykninger, som er bygget opp med bibelske motiver, forteller Gullvåg, og legger til at kunsten hans fins både i Krakow og Jerusalem, Danmark og Italia.
– Kirkekunsten har alltid vært viktig i kunsthistorien. Jeg ønsker å fortsette som kunstner, gå ut og inn av rommet, få forståelse og avstand. For meg kjennes det naturlig å jobbe med det meste og med de fleste: protestanter, katolikker og muslimer. Jeg jobber tett med palestinske kunstnere, sier Håkon Gullvåg, som forteller at i Amman henger Gazas fugler, et maleri knyttet til hans forhold til palestinernes situasjon.
Kirkekunsten har alltid vært viktig i kunsthistorien, sier Håkon Gullvåg med Nidarosdomen i bakgrunnen.
Den fortiede virkelighet
– Krig preger malerkunsten, samt møter med palestinere og deres skjebne, blant annet i Gaza. Og uten israelsk guide får man fortalt en helt annen historie og får en helt annen opplevelse, forteller Håkon Gullvåg, som sier at det var sjokk å oppleve den fortiede virkeligheten.
– Forskyvning av uretten har gjort noe med meg. Palestinerne betaler prisen. Ja, det er en dannelsesvekkelse som gir en politisk funksjon, selv om jeg ikke ser på meg sjøl som en person som er spesielt politisk opptatt, mener Gullvåg, og legger til:
– Som kunstner, et vitne til hendelser, kan jeg heldigvis ytre meg ganske fritt. I Kina, Palestina og Egypt møter jeg kolleger og ser hvilken mangel på muligheter de har. Et samarbeid med disse kunstnerne kan bli starten på noe nytt og bedre, håper og tror Håkon Gullvåg.
Håkon Gullvåg ser ikke på seg selv som en person som er spesielt opptatt av politikk.
Inntrykk endrer erkjennelse
Selv fikk Håkon Gullvåg støtte og oppmuntring av blant annet lærerne John Anton Risan og Georg Suttner. Som nyetablert billedkunstner var deres varierte bakgrunn, erfaring og innflytelse viktig for ham.
– Kunstakademiet i Trondheim gav meg et godt grunnlag med sine malerlærere med forskjellige ståsteder og fra forskjellige tidsepoker. Tre av dem var gode representanter for den europeiske malerkunsten fra 1920- til 60-tallet, minnes Gullvåg.
– Det er vanskelig å plukke ut parallelle spor: portretter fra 90-tallet, kirkekunst fra slutten av 90-tallet og grafikk fra samme tid, sier Gullvåg, som fikk merke at mange hadde en mening når han malte de offisielle portrettene av kong Harald og dronning Sonja.
– Å male en konge skaper alltid debatt. Et slikt statsportrett skal være representativt og ha en funksjon. Maleriet skal speile kongens tidsepoke. Derfor ønsket jeg å gjøre noe nytt og levende. Jeg tar foto og lager skisser, og med dette arbeidsgrunnlaget går jeg til atelieret, forteller Gullvåg.
– Når oppdragsgiver velger meg som kunstner vet de hvem jeg er og hva jeg står for. Derfor står jeg ganske fritt, men vi diskuterer gjerne underveis i prosessen. Det skal være et fritt kunstverk, en slags balanselinje mellom kunstnerisk frihet og en forpliktelse. Så bygger jeg opp bildet og gjør det veldig spennende, forteller Håkon Gullvåg, som ønsker å lage et nasjonalt portrettgalleri.
Billedkunstner Håkon Gullvåg foran Nidarosdomen. I domen kan man se en permanent utstilling av kunstneren, hvor han i 2005-2006 lagde flere skap, som fyller tidligere tomrom i veggene.
Livets vekslinger
– Det er kanskje i utlandet jeg treffer flest folk, da jeg er mer direkte på. Mange av disse er studenter, og kontakten er kanskje størst i forbindelse med kunståpninger. Da kan det til tider bli ganske intenst og slitsomt. I tillegg til selve åpningen er det gjerne møter og seminarer, lunsjer og middager – ja, det går gjerne i ett, sier Håkon Gullvåg og forteller at i Kina kan han åpne utstillinger i tre byer i løpet av svært kort tid.
– Jeg synes livet inneholder store vekslinger. Det er en del ting jeg må gjøre. Kommunisere, organisere og drifte – ja, det er veldig mye å forholde seg til, sier Gullvåg, som synes han er privilegert:
Gullvåg mener han er en priviligert person, som har et liv fylt med store vekslinger.
– Jeg bestemmer jo det meste selv. Jeg arbeider intenst, men tar avbrekk og lader batteriene. Da reiser jeg og gjør hyggelige ting. Ja, jeg kan stikke av når jeg vil, sier Gullvåg, som nå også må stikke. Nye oppgaver venter. Håkon Gullvåg sier ha det og smiler i det store skjegget.
Kunstneren går med raske skritt. Snart forsvinner han, kledd i en mørk og flagrende vinterfrakk, bak det massive byggverket Nidarosdomen.
