Turid Wickstrand Iversen – Drammens første kvinnelige ordfører

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Fakta:
Turid Wickstrand Iversen, født 29.12.1934, var byens første kvinnelige ordfører, fra 1987-1995 (konstituert ordfører fra april 1986-september 1987). Hun er født i Kirkenes, og har siden 1953 vært bosatt i Drammen. Er utdannet sykepleier.

Wickstrand Iversen ble politiker i Høyre på slutten av 1970-tallet: Varamann til bystyret fra 1976, medlem fra 1980, medlem av formannskapet i 1981 og varaordfører fra 1984. Første kvinnelige formann i Drammen Høyre fra 1982-84, første kvinnelige formann i skolestyret fra 1981-87 og nestleder i Kommunenes Sentralforbund fra 1989.

Turid Wickstrand Iversen har vært medlem av styret for Soltun daghjem for psykisk utviklingshemmede og for Eikholt senter for døvblinde. Arbeidet aktivt innen rusomsorg og deltok i etableringen av krisesenteret og bymisjonen i Drammen, samt innehatt en rekke tillitsverv, blant annet innen Røde Kors.

For cirka ett år siden flyttet Turid Wickstrand Iversen fra enebolig i Underlia til leilighet sentralt på Bragernes. Hun er enke, har fire barn og sju barnebarn.

– Her liker jeg meg veldig godt, sier Turid Wickstrand Iversen, som har god utsikt til Fjell og Galterud fra leiligheten sin.

Nå vender hun blikket tilbake i tid.

– Jeg har alltid vært sosialt interessert og opptatt av andre. Tidlig ble jeg speiderleder, og det var en fin lederopplæring, sier Wickstrand Iversen, som tror at å være krigsbarn har preget hennes sosiale engasjement:

– Kirkenes ble bombet og nedbrent under 2. verdenskrig, og mor og vi tre barna ble evakuert til Brønnøysund, mens far, som var los, ble igjen. Huset vårt ble helt ødelagt, men vi fikk reddet blant annet bøker og malerier. Russerne befridde Kirkenes. I flere år bodde vi i en brakkeby før vi flyttet inn i nytt hus.

Turid Wickstrand Iversen (83) er fortsatt politisk aktiv. Hun sitter i fylkestinget og er med i Høyres seniorgruppe. Hun understreker at folkestyret er viktig, og oppfordrer til engasjement uansett alder, da passivitet og likegyldighet er det verste.

Utdanning, flytting og politisk engasjement
Unge Turid flyttet til Drammen og utdannet seg til sykepleier. Siste året i sykepleien traff hun mannen, som var lege. Sammen dro de til Stokmarknes, da mannen ønsket å bli kirurg og gynekolog.

– Det ble mange barn og mye flytting. Jeg var hjemmeværende, da jeg ønsket å skape trygghet i en omflakkende tilværelse. Målet var å gå tilbake i jobb, da minstemann ble 10 år. Men så kom politikken, sier Wickstrand Iversen, og forteller at Mona Røkke og Ruth Hoftun Knutsen spurte henne om hun ville stå på Høyres liste. Noe hun gjorde. Så startet snøballen å rulle, og ganske raskt ble hun varaordfører.

– Valget som varaordfører kom veldig overraskende på meg, og noen måneder etter det ble ordfører Einar Haflan alvorlig syk og sykemeldt fra politikken. Drammen stod foran sitt 175-års byjubileum. De første offentlige markeringene startet alt i mai, så det ble liten tid til å grue seg, men alt går når man må. Jubileet ble vellykket mye takket være flinke folk i Drammen kommunes administrasjon, roser Turid Wickstrand Iversen, og legger til:

– Jeg synes det er viktig folk engasjerer seg politisk for å vite hvordan et demokrati fungerer. Folkestyret er viktig. Er du uenig i styre og stell, så si ifra. Passivitet og likegyldighet er det verste.

Det ble mange barn og mye flytting. Jeg var hjemmeværende, da jeg ønsket å skape trygghet i en omflakkende tilværelse, sier Turid Wickstrand Iversen, som er utdannet sykepleier.

Død elv og by
– Det var vanskelige økonomiske tider i starten av min ordførerperiode. Drammen hadde mistet nesten all sin celluloseindustri og sentrum var preget av nedlagte butikker. Sammen med næringslivet opprettet vi Byen Vår Drammen. Vi hadde en kjempeutfordring, da elv og fjord som var sterkt forurenset. Staten bidro økonomisk til rensing av Drammenselva. Samtidig var det også viktige veiløsninger som måtte på plass, som Stømsåstunnelen og krysset på Bangeløkka. Å få orden på veiplanleggingen var svært viktig for den videre utvikling av sentrum, understreker Turid Wickstrand Iversen.

– Så startet utbyggingen av Grønland. Først kom politihuset og Statens Hus på plass, og vi åpnet den første gang- og sykkelveien på Strømsø fram til Landfalløybrua. Ettertida viser også at Drammens Teaters brann skulle løfte byutviklingen. Nedfartsveien fra Konnerud hadde vi også på planen, men dette har vist seg å ta sin tid. Ja, det var en spennende og strevsom tid, minnes tidligere ordfører Wickstrand Iversen.

Drammens første kvinnelige ordfører, Turid Wickstrand Iversen, ønsker økt frivillig engasjement: Vi blir flere eldre, som lever lengre. Dette koster samfunnet mer, så la de eldre være til nytte for fellesskapet.

Kvinner i styre og stell
Turid Wickstrand Iversen ser at kvinnene både yrkesmessig og på den politiske arena er mer framtredende nå enn da hun startet sin karriere.

– Før jeg ble ordfører var jeg leder av skolestyret i Drammen, en flott sektor. Jeg oppdaget at det var ingen kvinnelige rektorer, enda mange kvinner var lærere. Målet mitt var å få flere kvinnelige rektorer, og vi klarte å få den første på plass på Hallermoen skole. Følte selv at jeg var akseptert som kvinne og politiker. Etter meg i ordførerstolen kom jo Lise Christoffersen, sier Wickstrand Iversen.

– Vi ser fremdeles at det er mannlig dominans i styrene. Arbeiderpartiet har lovfestet 50 prosent kvinner og menn, og vi i Høyre har rundt 40 prosent. Gro har gått foran, og Erna følger opp som gode forbilder for oss kvinner, sier Turid Wickstrand Iversen, som i en alder av 83 år sitter i fylkestinget.

Maleriet av Turid Wickstrand Iversen er malt, da hun var konstituert ordfører fra april 1986-september 1987. Kunstneren er Marit Lie.

Spennende fortid og framtid
– Synes årene som ordfører var betydningsfulle og inspirerende. Jeg ble godt kjent med drammenssamfunnet, og folk kjenner meg igjen den dag i dag. Drammen er en fin by med stort engasjement helt ned til den minste idrettsklubb. Vi tok imot nye landsmenn fra Tyrkia og Pakistan, og la til rette for at de skulle føle seg hjemme her, sier Turid Wickstrand Iversen.

– Sett under ett er det ingen ting jeg angrer på, selv om jeg kanskje skulle ha gjort noe mer. Det skjedde mye nytt. Vi hadde en stor omorganisering i helsesektoren, og vi fikk helselederen plassert i rådhuset. Ansatte på sykehjemmene ble kurset, slik at alle skulle ha det samme utgangspunktet, sier Turid Wickstrand Iversen, som legger til at man kanskje skulle ha hatt flere ansattkurs, bedre felles strategitenkning, samt bedre kommunikasjon utad om nytenkningen.

– Personlig synes jeg både Lise og Tore har vært flinke til å utvikle byen vår videre, sier tidligere ordfører Turid Wickstrand Iversen, som er aktiv i Høyres seniorgruppe.

– Vi tenker på byens eldre: at de eldre skal holde seg aktive og friske lenge, ha tilrettelagte boliger, forebygge ensomhet og hvordan kommunen kan bidra til en best mulig eldreomsorg. Barn har sine lekeparker, men det bør også anlegges parker for eldre. Samfunnet må tenke på at vi blir flere eldre, som lever lengre. Dette koster samfunnet mer, så la de eldre være til nytte for samfunnet. Øk frivilligheten, for per år gir frivillig arbeid hele 25 milliarder kroner tilbake til samfunnet. Frivillighet er og blir viktig, understreker Turid Wickstrand Iversen, og skuer ut over Drammen – en by i stadig utvikling.

Publisert i Byavisa Drammen.

 

Legg igjen en kommentar