Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Lyder Tore Halvorsen kjent? Tidligere vokalist i Ole Ivars, 30 års fartstid som bandmedlem med kanskje Norges mest kjente danseband, kjører nå solo. I en bobil farter Halvorsen landet rundt og underholder med sitt enmannsorkester.

Musikere på boks

I cirka to uker, fra 27. august til og med 6. september, besøker han Drammens bo- og servicesentre med to forestillinger per dag. Turneen er i regi av Kulturoasen. Torsdag 5. september var turen kommet til Åskollen dagsenter i Fjordparken og så til Åskollen bo- og servicesenter. Tore Halvorsen bærer inn hele sitt musikalske univers i form av høyttaler og miksepult, hvor alt er i boks. Selv musikerne.

Halvorsen er en jovial og blid fyr, som tar en pust i bakken med vafler og en kopp kaffe mens han ser at salen fylles opp med forventningsfulle tilhørere. Noen kommer naturligvis bort til ham for å hilse på.

– Flere av disse har vært på andre steder jeg har underholdt her i Drammen. Så jeg har fått noen fan, sier Halvorsen og ler godt.

Mer givende enn dansegalla

– Jeg har bestandig likt å underholde for eldre, ja helt siden jeg var liten. Nå er jeg jo jevngammel med disse jeg skal spille for i dag, sier Tore Halvorsen, som fyller 70 år i oktober.

– Spilte også for eldre mens jeg var i Ole Ivars, og følte også da at det var mer givende enn å spille til dans. De eldre er så glade, takknemlige og ofte sulteforet på slik musikk. Dessuten lytter de til teksten. De yngre ønsker full fres og er mange ganger mer opptatt av seg sjøl enn av musikken, mener Halvorsen.

Se film, hvor Tore Halvorsen synger «Nei, så tjukk du har blitt».

De eldre ønsker ofte sarte låter med hyggelig tekst, og gjerne kjente sanger som “Jag trodde änglarna fanns”, “En får væra som en er” og “Nei, så tjukk du har blitt”. Disse sanger blir gjerne ledsaget av klapp og at de synger med, sier Halvorsen, som har fylt livet sitt med sang og musikk. Blant annet i popgruppa Katho og nå i duo med Helge Støholen.

– Skulle jeg ha valgt et annet yrke som ung hadde jeg kanskje valgt denne bransjen her, altså jobbe med eldre mennesker. Nå kan jeg kanskje bli støttekontakt? spør Halvorsen. Og hvem vet, kanskje noen i nær framtid vil få en musikalsk støttekontakt i Hamar, hjemstedet til Tore Halvorsen, som opprinnelig er fra Østerdalen.

Tore Halvorsen entrer kantina i blå finjakke og et papirlommetørkle lett “henslengt” i brystlomma. Smil, latter og morsomme livsbetraktninger fra eget liv serveres mellom musikkinnslagene, og han har publikum med seg fra første sang. De smiler, klapper og beveger kroppen i takt med musikken, og har noen små kommentarer til sidekvinnen eller –mannen.

– Jeg har slanket meg og skiftet hjerteklaff, så nå kan jeg holde til jeg er 100 år. Må kanskje få noen til å kjøre meg etter hvert? spøker Tore Halvorsen, som spiller inn ei ny plate, som han dessverre ikke rekker å få ferdig til sitt 70-års jubileet på grunn av travle turnétider.

– Blir ikke lei av sangene som jeg har sunget i titalls år så lenge jeg ser at folk liker teksten og koser seg. Selv liker jeg country og svensk musikk. Ja, musikk som handler om kjærlighet og selve livet. Jeg vil slutt rette en takk til Kulturoasen som gjør en god gjerning for byens eldre. Så takk for meg, Drammen, på lørdag er jeg i Oppdal, sier Tore Halvorsen, og avslutter konserten på Åskollen bo- og servicesenter med “Jag trodde änglarna fanns” til stor glede for alle de frammøtte.