Tekst: Birgitte Simensen Berg
Pippi Langstrømpe rir fremdeles. Inn i framtida på sin prikkete hest Lille Gubben med apekatten Herr Nilsson på skulderen. Hun bor alene uten mor og med en fraværende far, som plutselig ikke lenger kan titulere seg som negerkonge. Med et pennestrøk eller flere tastetrykk ble Efraim Langstrømpe sydhavskonge. Men hvor kommer barne- og dyrevernet inn i bildet, som lar Pippi bo alene med sine dyr i Villa Villakulla? Dette levesettet kan jo inspirere dagens unge, så fritt, morsomt og godt. La barna være der – i sin eventyrverden – mellom to permer skapt av forfatteren Astrid Lindgren.
Det samme gjelder Thorbjørn Egners viser og eventyr, som tidvis også inneholder støtende ord, og hva med Disneys og Donald Ducks tegneserieverden: Her er også mor og far borte vekk, det er bestemor, onkel, fetter, nevøer og nieser som lever evig i Andeby. Det er lek og moro, vold og rampestreker over en lav skoløs fot. La disse fiktive personene i eventyr, viser og film få leve i fred, og la dem få fortelle sin historie i den ramme som de ble skapt i på 1900-tallet.
Ikke tilpass fortidas litteratur og andre kunstuttrykk til dagens normer og holdninger. Det er historieforfalskning å forandre et åndsverk for å gjøre det såkalt politisk korrekt. Bruker man i ettertid historiske dokumenter fulle av feil, viderefører man naturligvis feilkilden, som kan spre seg som ringer i vann. Hvis nye korrigerte fakta kommer på bordet, takket være innsats fra blant annet historikere, forskere og arkeologer, så skal det skrives hva som er rettet, når og hvorfor. Eller skrive en helt ny historie fra A til Å. Historien har vist at tilpasning også kan skje etter påtrykk av mer eller mindre sterke pressgrupper, og det er nok av eksempler på at lands diktatorer har bestemt hva som skal skrives og leses. For å kaste inn en brannfakkel: Bokbål har flammet opp på byers torg, og kunstnere har fått munnkurv eller fått lukket sin munn for evig og alltid. Hva vil vi si, dagens 2023-beboere på kloden, at om 50 år vil noen som fremdeles ikke er født omskrive vår historie, tilpasset 2073-normen, samt pynte på sannheten?
Lær barna å være kildekritiske allerede i barnehage og skole. Og kom deg ut av ekkokammeret, hvor dine meninger og holdninger sitter fast i veggene. Åpne dører og vinduer ut mot verden. En hendelse og opplevelse oppfattes og føles forskjellig fra person til person, ta dagsaktuelle Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj: Russlands og Ukranias presidenter forteller og skriver hver sin historie, den ene om militær spesialoperasjon og den andre om angrepskrig. Krigens første offer er sannheten. Vi og våre etterkommere vil ikke tro at det er samme krigen det er snakk om. Dette er historiske dokumenter, tidvis fulle av falske nyheter og informasjon, konspirasjonsteorier, løgn og ulike, bevisste og ubevisste, medievirkeligheter, som forteller vår historie her og nå. De skal heller ikke forandres i etterpåklokskapens lys eller ødelegges, da disse forteller hva som skjer nå, hva som vektlegges, hva er medieskapt, hvordan opplever og lever dagens befolkning i de to landene og landene rundt med mer.
Er historisk dokumentasjon med korrekt fakta skrevet? Øyet ser hva øyet ønsker å se. Det fins naturligvis grenser for hva som skal publiseres, da noen ting ikke tåler dagens lys og bør fjernes nesten før det er sagt eller skrevet. En redaktør eller mediaeier må være sitt ansvar bevisst, være på døgnvakt og klar til å trykke på sletteknappen. De fleste av oss er våre egne redaktører, og lar noen ganger ting gå inn det ene øret og ut det andre, og opplever ofte at ute av syn, ute av sinn. Eller vi setter foten ned. Vi må være våre egne vaktposter ved demningen, hvor trykket av informasjon ofte truer med å oversvømme oss. Håpet er at gode og kunnskapsrike historikere, forfattere og andre formidlere fremdeles vil fortelle og skrive sin og andres historier – mest mulig faktabasert. Og at mottakere tar imot med kritisk blikk og sinn.