Tekst: Birgitte Simensen Berg

Operasjon Pysjamas er i gang. Den skal avkle, altså avdekke hva disse kryptiske a‒, b‒, c‒ordene betyr. Nå kan visst hele alfabetet, fra A til Å, brukes. Så må leseren/lytteren ofte gjette seg til hvilket ord bokstaven hentyder til, da dette noen ganger er vanskelig å skjønne ut fra tekst og tale. Mest sannsynlig er det et ord eller et uttrykk som man ikke skal ta i sin munn. Det blir som å pynte brura.

For en spennende språktid vi lever i.

Feminist er blitt et skjellsord for noen, så da kaller enkelte det f‒ordet. Også banneordet kan bli fy f‒ordet. At man kaller det f‒ordet gjør ikke utsagnet mindre stygt eller krenkende, dumt eller ufarlig. DTs Hege Breen Bakken brukte b‒ordet om bystyret for ei tid tilbake, men for andre er betydningen av b‒ordet bitch, som på norsk blir enten t‒ordet eller h‒ordet. Dette blir nærmest en bokstavlek, hvor man også kan veksle mellom norske og engelske ord.

For en spennende språktid vi lever i.

Ved å bruke bokstav og bindestrek for å beskrive mer eller mindre sårende ord, eller helt nøytrale ord som bystyret, kan virke fremmedgjørende, ekskluderende, lite intuitivt og svært irriterende. Spesielt hvis den ene bokstaven kan ha flere betydninger. Da blir det ett av tidas mange stammespråk. Jeg setter strek (for et punktum signaliserer visst at du er sint) med q‒ordet = ku = dum. Visste du det?

Operasjon Pysjamas avsluttes, mens gjetteleken med bokstav og bindestrek fortsetter inn i den spennende språktida vi lever i.