-
Møter og forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mat smaker – enten på land eller på vann. Vi stanger. I det fjerne hører vi sirener. Vi stanger og stanger. Som olme okser. En sykebil kjører forbi i et rasende tempo. Vi står stille. Så stanger vi igjen. En politibil kommer nærmere og nærmere. Så jager sirener gjennom marg og bein. Politiet farer forbi. Vi står og stanger. Vi står og stanger i kø. Og kommer nesten ikke av flekken. En tunnel åpner det store gapet sitt, og vi blir slukt av mørket. Blå lys kastes rundt i tunnelen – et uhyggelige, blafrende lys. En trafikkulykke. Vridd metall og glassbiter ligger strødd utover…
-
Tro, håp og kjærlighet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Himmelen henger der oppe, lunende og trygt som et lyst tøystykke over ei seng. Troen er himmelblå. Vi tror hele livet at framtida skal bli bedre. I dag er det dessverre sånn og sånn, men i morgen tror jeg at det skal bli sånn og sånn. Det må bare bli bedre. For det kan jo ikke fortsette sånn framover, kan det ve? Etter en tung oppoverbakke, flater det snart ut og så kommer den herlige nedoverbakken, hvor man bare kan slappe av og alt går av seg selv – i alle fall nesten. Man trenger noen ganger bare å holde balansen for å opprettholde…
-
Repetisjon er kunnskapens mor
-
Det er nok i verden til alle menneskers behov, men ikke til alle menneskers grådighet (Gandhi)
-
Menn og mus
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Myke menn får omsorg og oppmerksomhet. Jeg har noen fine arbeidskamerater – enkelte av mennene er nemlig helt spesielle. Kvinner påberoper seg egenskaper som innlevelse, nærhet, omsorg, sympati, ærlighet, åpenhet og mange flere av disse såkalte myke verdiene. Samtidig som vi tror at gutta klatrer hensynsløst oppover karrierestigen, uten å se seg verken til venstre eller høyre. Med ei nese som vender oppover og med en medfødt dristighet, bryr de seg heller ikke om noen av trinna i stigen er litt morkne og usikre. De trinna hopper vi elegant over – spenstige som de er – eller reparerer dem i en fei, for det…
-
Vått, søtt og rødt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange måter å bli stukket på, men kanskje det beste er å bli stukket av blodgivernåla? Et stikk. Og så ett til. Først i fingeren og så i armen. I går satte jeg virkelig spor etter meg. Helt fra inngangen til sentralsykehuset, bortover i resepsjonen, forbi kantina, inn i heisen og bortover korridoren i fjerde etasje. En stor dam ble det etter meg, deg jeg satt og fylte ut skjemaet. Så videre inn på forkontoret, fram til en stol, hvor det første stikket fant sted. Og så fortsatte fotmerkene fram til liggestolen, og der fikk støvlene dryppet fra seg. En stor søledam…
-
Våt og naken glede
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det fine, gamle kommunale badet i Drammen. Et par tær hekter seg fast i bikinilinninga og gjør meg nesten bukseløs. Like etterpå får jeg et par klor av en ivrig brystsvømmer, som har det travelt. Han svømmer for livet og skal sikkert sette ny, personlig rekord. Det kan være trangt på Drammen kommunale bad en hverdagskveld. Vi svømmer i kø etter hverandre – høyreregelen gjelder også her. Noen svømmer fortere enn andre og noen har proffe svarte eller grønne svømmebriller, slik at de ser ut som marsbeboere eller et eller annet overjordisk vesen. Noen har vinterbleke kropper, mens andre har solariumbrun hud. Bare hodene…
-
Minneord – Rakel Simensen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Min kjære og positive tante, Rakel Simensen, 93 år, døde 13. januar. Ei tante som jeg kommer til å minnes med glede og hygge. Og gode samtaler i en lun atmosfære. Du var en alltid velkommen gjest: der var stearinlysene tent, bordet dekket og kaffen nytraktet når du ringte på døra hennes. Hun hadde gledet seg hele dagen til besøket, og satte veldig pris på at jeg og andre − i en travel hverdag − tok seg tid til å komme på besøk. Tante Rakel var sportsinteressert og fast gjest i en årrekke på Drammen kommunale bad, og hun fulgte ivrig med når fotballen…
-
Byggmesteren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Han var ung og sterk. Han fant ei tomt, og stakk spaden dypt i den mørke jorda. Han gravde fra morgen til kveld. Han svettet og fikk træler i håndflatene. Han dro en skitten hånd gjennom den viltre luggen, og fikk jord i ansiktet og under neglene. Han lot tankene vandre mens han grov. Han drømte. Han så for seg et drømmehus. Et solgult hus med hvitmalte vinduskarmer. Han så en grønn plen og klatreroser som vokste langs veggen i ly for vinden. Han så for seg glade unger som hoppet, stupte kråke og sparket fotball, og ei kone som lukte i grønnsaksbedet like…
-
Smerten
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Lys i mørket. Smerten kan være det frø som lykken spirer av. Tja, kan det det? Sorg og glede henger i sammen som erteris lærer man ofte i livets skole. Hvorfor må smerten være til stede i livet? Denne smerten som noen ganger banker på og skal inn en sen kveldstime – som en ubuden gjest. Smerten kan kjennes som ei klo som river og sliter inni en. Noe vondt som aldri gir en fred. Noe stort som tar all plass: som en stor, mørk mann som kommer inn i et lite rom, vifter med lange armer og roper ut og fyller alle tomrom…