-
Aftenposten: Se til Drammen
Se og se.
-
Birkebeinerrittet – sykkelritt i alt slags vær
Her går det unna i et forrykende tempo!!!
-
Lanzarote: Overraskelse og opplevelse
Tekst: Birgitte Simensen Berg César Manrique – født og død på Lanzarote – maler, arkitekt, skulptør og tusenkunstner – ønsket at hans skaperverk skulle gi overraskelser og opplevelser. I hans hjem, som nå er museum og en stor turistattraksjon, opplever vi den ene overraskelsen etter den andre. Huset med små ventiler formet som løkkupler er bygget i ei lavaelv, hvor fem lavbobler er lyskilder uten glassoverbygg. Hvis du sitter enten i den hvite eller røde sofaen, kan du risikere å få regn i håret eller i kaffen. Men så sjelden som det kommer nedbør på denne øya, er nok ikke det noe stort problem. Manrique har etterlatt seg spor. Og…
-
Farger i hvitt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten maler naturen med sin brede pensel. Den grønne åsen er full av fargespetter i rødt, gult og oransje. På en menneskekropp ville de samme fargeflekkene ha varslet sykdom og fordervelse, mens det er helt normalt i naturen når kalender viser høst, snart vinter. At ting faller ned er også helt normalt og naturlig. På veier og stier ligger det et mykt bladteppe. Vi rusler i vei med stadig tykkere skosåler på en rødgul løper, som er brettet ut for både fattig og rik. De hullete sandalene er pakket bort for denne gang, og vil ikke se eller kjenne lys og varme før våren…
-
Nå steiler jeg!
Nå setter jeg meg bakpå, og steiler stolt med min tohjuling. Vi er mange og vi blir flere som velger sykkel som framkomstmiddel i en by, som til tider kveles av eksos fra biler i kø. I dag hadde jeg bare hyggelige opplevelser med smidige og smilende bilister. De kjørte hensynsfullt, de stoppet og de vinket meg fram, og jeg tenkte gang på gang: Fy søren, så hyggelig han eller hun er! Og de aller fleste av oss på to hjul har heller ikke noe problem med å ta hensyn til dem som ferdes i kjørebanen eller på fortauet. Det gjelder bare å se hverandre og legge godsida til. God…
-
I pose og sekk
Hvordan skal man ta vare på fortida uten å hindre framtida, selv om det gjelder byutvikling. Fra tid til annen står et stort eller lite hus, et forargelsens hus for utbyggerne, i veien for nye boligkomplekser. Og for oss som er glad i gamle hus kommer naturligvis spørsmålet: Må vi vente på at huset enten forfaller eller brenner? Noen ganger kan vel huset flyttes? Da kan det være med på å tette igjen ett av byens mange gapende «tannhull», i tillegg til at det blir bevart for ettertida. Og kvartaler kan bli tette og fine igjen. Området kan trygt smile igjen uten å skamme seg over ei manglende «tann». Dette…
-
Huset
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er skumring. Huset ligger og venter. Med mørke vinduer. Huset skal bli vårt. Ei dør åpner seg forsiktig og ei lita dame stikker hodet fram. Vi er ventet. Av selger. Vi er kjøpere og blir gransket fra topp til tå. Selgerens ansikt røper ingenting. Vi ser ikke om hun liker oss eller ikke. Vi venter. Vi kan snu og gå, men vi blir. Så åpner hun døra og sier kom inn. Vi skvetter. Litt skremte. Stemmen er dyp, maskulin og skurrende. Den store stemmen kler ikke den spinkle dama. Vi kommer inn i en mørk gang. Hun lukker døra bak oss. Det blir…
-
Så ble det julebord i år også
Tekst: Birgitte Simensen Berg Firmajulebordet er i full gang. Stemningen stiger i samme takt som flaskenes innhold synker. Og i år som i fjor sitter Jørgensen der og blir blankere og blankere i øynene, heldig som han er som har fått unge, søte Eva på sentralbordet til bords. – Hei, sover du, eller….? Skal det ikke være litt mer akevitt i det lille glasset ditt? – Å, unnskyld… Nei, takk, jeg liker ikke akevitt, jeg. – Liker du ikke akevitt!? Det er jo det som er jul, jo! Han himler oppgitt med øynene og snur seg mot dama på sin andre side, hvor han har mer hell med seg. Hun tar i mot tilbudet…
-
En håndballspiller og hennes sykkel
Tekst: Birgitte Simensen Berg Hver onsdag kveld fra klokka 21.00-22.00 trener jeg – og mange andre – i Drammenshallen. Denne onsdagen hadde jeg vært på foreldremøte på skolen, og var seint ute til treninga. Hjem å skifte i en fei, og slengte meg på sykkelen. Jeg suste gjennom byen, og hadde litt for god fart over en kantstein, slik at håndballen i kurven foran på styret, spratt ut. Den hoppet bortover – glad og fornøyd – med sykkelen og meg etter. Den ble innhentet og puttet tilbake i kurven, og resten av turen holdt den seg på plass. Treningen ble gjennomført uten skader av noe slag, og med ballen under…
-
1. fjellbrev: Finse fredag formiddag
Tekst: Birgitte Simensen Berg Finse stasjon – 1222 meter over havet – fredag formiddag. Vi ser toget med engelske-, franske- og italienske turister forsvinne videre mot Bergen, mens vi står igjen i regnvær og blåst. Og for første gang skal vi prøve oss på fottur i fjellet. Dagens mål er Geiterygghytta, cirka fem timers marsj unna Finse. I fullt regnutstyr begynner vår vandring inn i fjellheimen. Varder og steiner malt med røde T-er er våre veivisere. Veien går på vestsiden av Jomfrunut. Her ligger det snø i dalsidene, men det skremmer ikke oss der vi går med mot i brystet. Finseåi legger vi bak oss, og oppover og oppover bærer…