-
Lev i nuet, vent ikke til i morgen, plukk livets roser i dag.
-
Livsglede spirer fra en ren samvittighet.
-
Hvis du vil nyte livet, så nipp langsomt til det.
-
Møter med mennesker
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Møter kan være så mangt. Jeg snakker ikke om å møte veggen, eller møte seg sjøl i døra. For ikke å snakke om å møte seg sjøl i speilet, som kan være spesielt ille om morgen. Nei, jeg vil snakke om å møte andre mennesker. Et møte kan etterlate et kort tankeblaff eller et eviglangt minne. Et minne som du gjerne vil holde fast på – gjemme trygt og godt inne i hånden. Eller et minne du vil bli kvitt fortest mulig – knipse vekk med fingrene. Og borte er det for evig og alltid. Forhåpentligvis. Et møte kan være spennende eller forferdelig. Det…
-
Ikke alt som teller, kan telles, ikke alt som telles, teller.
-
Aftenposten: Se til Drammen
Se og se.
-
Birkebeinerrittet – sykkelritt i alt slags vær
Her går det unna i et forrykende tempo!!!
-
Lanzarote: Overraskelse og opplevelse
Tekst: Birgitte Simensen Berg César Manrique – født og død på Lanzarote – maler, arkitekt, skulptør og tusenkunstner – ønsket at hans skaperverk skulle gi overraskelser og opplevelser. I hans hjem, som nå er museum og en stor turistattraksjon, opplever vi den ene overraskelsen etter den andre. Huset med små ventiler formet som løkkupler er bygget i ei lavaelv, hvor fem lavbobler er lyskilder uten glassoverbygg. Hvis du sitter enten i den hvite eller røde sofaen, kan du risikere å få regn i håret eller i kaffen. Men så sjelden som det kommer nedbør på denne øya, er nok ikke det noe stort problem. Manrique har etterlatt seg spor. Og…
-
Farger i hvitt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten maler naturen med sin brede pensel. Den grønne åsen er full av fargespetter i rødt, gult og oransje. På en menneskekropp ville de samme fargeflekkene ha varslet sykdom og fordervelse, mens det er helt normalt i naturen når kalender viser høst, snart vinter. At ting faller ned er også helt normalt og naturlig. På veier og stier ligger det et mykt bladteppe. Vi rusler i vei med stadig tykkere skosåler på en rødgul løper, som er brettet ut for både fattig og rik. De hullete sandalene er pakket bort for denne gang, og vil ikke se eller kjenne lys og varme før våren…
-
Nå steiler jeg!
Nå setter jeg meg bakpå, og steiler stolt med min tohjuling. Vi er mange og vi blir flere som velger sykkel som framkomstmiddel i en by, som til tider kveles av eksos fra biler i kø. I dag hadde jeg bare hyggelige opplevelser med smidige og smilende bilister. De kjørte hensynsfullt, de stoppet og de vinket meg fram, og jeg tenkte gang på gang: Fy søren, så hyggelig han eller hun er! Og de aller fleste av oss på to hjul har heller ikke noe problem med å ta hensyn til dem som ferdes i kjørebanen eller på fortauet. Det gjelder bare å se hverandre og legge godsida til. God…