Årstider
-
Høstbilder (I)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En bladdusj er oppfriskende og får latteren fram. Vinter – vår – sommer – høst. Endelig er den klare årstida her igjen. Disse kjølige morgener og kvelder, som får oss til å kneppe igjen jakka. Når sola gjemmer seg bak ei sky eller tar kvelden, merker vi godt at nå må klærne holde kroppen varm. Shorts, t-skjorte og sandaler takker pent for seg, gir stafettpinnen videre og ønsker bukse, genser og regntøy lykke til med neste etappe av årets måneder. De lyse fargene og bomullstoffene erstattes med mørkere farger, ull og fôrede vindjakker. Landskapet setter farge på tilværelsen. Opplevelsen av den første morgen, da…
-
Høstbilder (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten bærer frukter. Det bugner om høsten. Trær og busker bærer tungt sine frukter, kneiser nesten i bakken som er en høygravid kvinne og må noen ganger støttes av en stokk for å holde seg oppreist. Gavmildt drysser glasseplene ned i gresset, og ber om at fruktene blir plukket. Tennene kan settes i det saftige fruktkjøttet og nytes «in natura», eller omskapes til syltetøy og fruktgrøt. Det bobler av C-vitaminer i kjeler og saftkoker, og hyllene i kjelleren blir fylt: på rekke og rad står de som tinnsoldater med etikker på magen: bringebær-, rips-, solbær-, stikkelsbær-, blåbær- og jordbærsyltetøy med riktig dato og årstall…
-
Høstbilder (III)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det regner. Det regner. Også i Drammen by. Høst pluss regn er sant. Noe annet er utenkelig. Ofte kommer det våte helt overraskende. Skyer i alle grånyanser bunker seg sammen og dekker over den blå himmelen før vi får søkt ly. Regnet siler ned og man overgir seg helt til sin våte skjebne, som drypper pent og pyntelig fra hårmanken, nedover halsen, under kragen og på ryggen danner det seg små, sildrende bekker. Våt blir man både innvendig og utvendig, et angrep fra to sider som det er umulig å forsvare seg i mot. Det surkler i skoa og tærne tar svømmeknappen i det…
-
Høysommer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er sommer! Og blomstene er på sitt vakreste. Jeg ligger i høy og det er sommer. Luktene omfavner meg kjærlig. Jeg har et strå i munnen og det ene beinet ligger lett henslengt over det andre. Over meg er himmelen blå og vid, og sola prøver å liste seg under bremmen på solhatten. Jeg har kneppet opp skjorta. Varmen dyrker fram drømmer. Jeg lukker øynene, og tankene svever avsted. Noen flyr lavt, andre flyr høyt. Jeg døser. En liten pause gjør godt i solsteiken. Riva er satt opp mot høyballen, og venter på nye krafttak over enga. Men den må vente litt til.…
-
Juni i mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hun kommer gående barbeint nedover midtgangen. I Åssiden kirke 19. mars 1999. Det er mørkt i kirkerommet, men foran ved alteret ligger scenen badet i strålene fra lyskasterne. På scenegulvet er det plassert små stearinlys omkranset av tørre septemberblader. September. Mars. Juni. Juni Dahr, skuespiller. En stol, en rustning, et belte Ved scenen sitter nok en barbeint kvinne. Hun holder i to blanke tverrfløyter og to små bjeller i ei snor. Enkelt. Så står hun foran oss. På scenegulvet dekket med hvitt bomullslerret. Juni Dahr. Alene. Lyst og kortklippet hår. Brune knebukser. Storskjorte over en hvit bluse. Sterke armer. Lange, slanke fingre og et…
-
Tidsnok
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg skal invitere og servere gløgg med rosiner og mandler i den søte juletid. I disse tider er mange opptatt av tid. At man har tid nok. At man er tidsnok ute og inne til det og det. Det er plutselig så ekstra mye man skal rekke i desembermåned – det er et kappløp med tida hvor det står 24. desember i store tall og bokstaver på målstreken. Folk halser av sted, kaver med armer og bein, og med røde øyne og blodsmak i munnen kaster de seg framover. Alle løper den samme veien, og det virker – for tilskueren som bivåner det hele…
-
Veivalg
Tekst: Birgitte Simensen Berg Vi rusler gjennom livet. Som vi rusler på en myk skogssti, en smal, gruset landevei eller en bred, asfaltert motorvei. Ri rusler avsted, time etter time, dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Noen ganger går veien rett fram. Den er plan og lett å gå. Andre ganger er det tunge motbakker. Så dukker det opp nedoverbakker, hvor beina nesten går av seg sjøl. Noen ganger deler veien seg. Vi kan velge mellom flere veier. Et veikryss. Et veivalg. Vi stopper opp litt. Hvor skal vi gå? Hva skal vi velge? Skal vi ta den som bukter seg som en orm, og som vi…
-
Januar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Uansett når man er født på året, så er den nyfødte et under. Er du født i januar heter du kanskje Jan eller Janne? Det er gjevt å være født tidlig på den første dagen i det nye året – kan kan man bli titulert som nyttårsbarn – noe som kan føre til foto og solskinnshistorie i avisa. Dessuten blir man senere eldst i klassen, og sjansen er stor for at man blir den første av klassekameratene med førerkort i lommeboka. På jobben ligger den nye sjuende sansen i plettfritt skinnomslag og med mange blanke ark, klar til å fylles med nye, mer eller…
-
Februar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…
-
Mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kulda slipper taket. Svært motvillig glir kuldegradene ut av de kvasse klærne til vinterdyret, som fekter, brøler og prøver desperat å holde tilbake byttet sitt. Som et lyssky troll trekker det seg fornærmet inn i den mørke hulen, og legger seg ned med de store potene over øynene. Dyret har bestemt seg for ikke å komme ut før nettene igjen blir lange. Først er barna i bakken, så blir de etterfulgt av damene. Hver mandag er det lek og moro i slalåmbakken. Brattbakken er full av lærevillige kvinner og én instruerende mann. Tålmodig forklarer og oppmuntrer Knut skidamene sine. Så slipper han – den…