Avisinnlegg
-
Glede (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sykkel + blomst = livsglede. Glede er å føle at jeg betyr noe for et annet menneske. Det at jeg kan gi noe av meg sjøl. Om det bare er litt av min tid. Og av min oppmerksomhet. Og av min interesse. Og jeg får alltid noe tilbake. At et annet menneske viser sin tillit ved å fortelle meg sin hemmelighet. At det trekker bort sløret som skjuler et bortgjemt, gjerne nedstøvet kammer, fylt til randen av tanker, håp og ønsker. At opplevelser kan deles. At vi kan prate og le. En befriende latter som får hele kroppen til å riste. Brev kan også…
-
Fisketur
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En svane, ei heller en svale, gjør ingen sommer. Hun ringte kvelden før. Og inviterte til middag klokka 16.00. Til bursdagsmiddag. Jeg ropte ut et ja takk, og gledet meg svært til neste ettermiddag. Ny dag: morgen, formiddag og ettermiddag, og jeg ringte på døra med pakke under armen. Og ble tatt i mot med åpne armer og liflig duft fra kjøkkenet. Da først kjente jeg hvor sulten jeg var. Forretten var hjemmelaget suppe som smakte fortreffelig, og jeg fikk påfyll på påfyll. Så var det hovedrett, og vi tok godt for oss av maten alle sammen. Ungene hadde selvlagd bursdagssang, som ble framført…
-
Livets broderi
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Blir de mange nok, korsstingene, blir de til et bilde. Jeg sitter her og broderer. Jeg syr korssting, det ene etter det andre. Og når det er blitt mange nok av disse stingene, blir det et motiv. Akkurat nå holder jeg på med forhjulet til en sykkel. Og når jeg får brodert hele sykkelen, en kurv med ei lita jente opp i og mora som gir henne et kyss – i all hemmelighet – gjemt bak en stråhatt, ja, når alle de vakre, fargede korsstingene blir smeltet sammen til et bilde, da er broderiet ferdig. Så vil jeg spanderer glass og ramme på det.…
-
Fru Følelse og herr Fornuft
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ulike steiner passer godt sammen og utfyller hverandre. Fru Følelse og herr Fornuft har kjent hverandre i evigheter. Selv om de ikke alltid er på bølgelengde, er de gode venner, ja, til tider svært gode venner. De har vanket sammen siden tidenes morgen, har hatt «håndfølge» og kastet forelskede blikk, og sendt hverandre «hjerteogsmertebrev». De har omfavnet hverandre kjærlig, og de har kranglet så busta fyker. De har ledd sammen og de har grått sammen. Men han har aldri fridd, selv om han ofte har hatt lyst. Hun har hengt opp misteltein, men aldri villet kysse ham under den. De har et forhold, som…
-
Søskenglede
Tekst og foto. Birgitte Simensen Berg Det var fredag kveld. Det var sommer og solskinn. Det bærtet forsiktig utenfor huset, og jeg ropte farvel og lukket den blå utgangsdøra omkranset av en villig og vilter humleplante. Bilen stod tålmodig og ventet med en blid og lyskledd Kjetil bak rattet. Vi var fire i bilen. Fire forventningsfulle venner på vei inn til Fornebu. I baksetet lå en brun og snill teddybjørn pakket inn i fargerikt papir, og med en lyseblå konvolutt stukket inn under båndet. Bilen gynget behagelig innover på den brede motorveien, mens sola la seg lavt i horisonten,tittet nysgjerrig gjennom bilvinduet og kilte oss skøyeraktig i nakken. Bilen ble…
-
Kvinnens domene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg På symøte kan skrala gå – i et mærrasig noen ganger. Noen gjør det ikke. Noen gjør det. De ler. De ler av ordet symøte og alt hva det må innbefatte. Da vet de ikke hva de gjør, mener nå jeg. Neste gang noen ler av oss symøteister, håper jeg de blir møtt med et advarselskilt: «Den som ler sist, ler best». Jeg er overbevist om at latteren skyldes misunnelse. Gutta har kanskje sine sammenkomster med jakt og fiske og grove vitser – eller de har ingenting, bare lunsjpausen på jobben, hvor de kanskje kan få utløp for sine frustrasjoner. Vi jenter kan ha…
-
Møter og forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mat smaker – enten på land eller på vann. Vi stanger. I det fjerne hører vi sirener. Vi stanger og stanger. Som olme okser. En sykebil kjører forbi i et rasende tempo. Vi står stille. Så stanger vi igjen. En politibil kommer nærmere og nærmere. Så jager sirener gjennom marg og bein. Politiet farer forbi. Vi står og stanger. Vi står og stanger i kø. Og kommer nesten ikke av flekken. En tunnel åpner det store gapet sitt, og vi blir slukt av mørket. Blå lys kastes rundt i tunnelen – et uhyggelige, blafrende lys. En trafikkulykke. Vridd metall og glassbiter ligger strødd utover…
-
Tro, håp og kjærlighet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Himmelen henger der oppe, lunende og trygt som et lyst tøystykke over ei seng. Troen er himmelblå. Vi tror hele livet at framtida skal bli bedre. I dag er det dessverre sånn og sånn, men i morgen tror jeg at det skal bli sånn og sånn. Det må bare bli bedre. For det kan jo ikke fortsette sånn framover, kan det ve? Etter en tung oppoverbakke, flater det snart ut og så kommer den herlige nedoverbakken, hvor man bare kan slappe av og alt går av seg selv – i alle fall nesten. Man trenger noen ganger bare å holde balansen for å opprettholde…
-
Menn og mus
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Myke menn får omsorg og oppmerksomhet. Jeg har noen fine arbeidskamerater – enkelte av mennene er nemlig helt spesielle. Kvinner påberoper seg egenskaper som innlevelse, nærhet, omsorg, sympati, ærlighet, åpenhet og mange flere av disse såkalte myke verdiene. Samtidig som vi tror at gutta klatrer hensynsløst oppover karrierestigen, uten å se seg verken til venstre eller høyre. Med ei nese som vender oppover og med en medfødt dristighet, bryr de seg heller ikke om noen av trinna i stigen er litt morkne og usikre. De trinna hopper vi elegant over – spenstige som de er – eller reparerer dem i en fei, for det…
-
Vått, søtt og rødt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er mange måter å bli stukket på, men kanskje det beste er å bli stukket av blodgivernåla? Et stikk. Og så ett til. Først i fingeren og så i armen. I går satte jeg virkelig spor etter meg. Helt fra inngangen til sentralsykehuset, bortover i resepsjonen, forbi kantina, inn i heisen og bortover korridoren i fjerde etasje. En stor dam ble det etter meg, deg jeg satt og fylte ut skjemaet. Så videre inn på forkontoret, fram til en stol, hvor det første stikket fant sted. Og så fortsatte fotmerkene fram til liggestolen, og der fikk støvlene dryppet fra seg. En stor søledam…