Avisinnlegg
-
Våt og naken glede
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det fine, gamle kommunale badet i Drammen. Et par tær hekter seg fast i bikinilinninga og gjør meg nesten bukseløs. Like etterpå får jeg et par klor av en ivrig brystsvømmer, som har det travelt. Han svømmer for livet og skal sikkert sette ny, personlig rekord. Det kan være trangt på Drammen kommunale bad en hverdagskveld. Vi svømmer i kø etter hverandre – høyreregelen gjelder også her. Noen svømmer fortere enn andre og noen har proffe svarte eller grønne svømmebriller, slik at de ser ut som marsbeboere eller et eller annet overjordisk vesen. Noen har vinterbleke kropper, mens andre har solariumbrun hud. Bare hodene…
-
Byggmesteren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Han var ung og sterk. Han fant ei tomt, og stakk spaden dypt i den mørke jorda. Han gravde fra morgen til kveld. Han svettet og fikk træler i håndflatene. Han dro en skitten hånd gjennom den viltre luggen, og fikk jord i ansiktet og under neglene. Han lot tankene vandre mens han grov. Han drømte. Han så for seg et drømmehus. Et solgult hus med hvitmalte vinduskarmer. Han så en grønn plen og klatreroser som vokste langs veggen i ly for vinden. Han så for seg glade unger som hoppet, stupte kråke og sparket fotball, og ei kone som lukte i grønnsaksbedet like…
-
Smerten
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Lys i mørket. Smerten kan være det frø som lykken spirer av. Tja, kan det det? Sorg og glede henger i sammen som erteris lærer man ofte i livets skole. Hvorfor må smerten være til stede i livet? Denne smerten som noen ganger banker på og skal inn en sen kveldstime – som en ubuden gjest. Smerten kan kjennes som ei klo som river og sliter inni en. Noe vondt som aldri gir en fred. Noe stort som tar all plass: som en stor, mørk mann som kommer inn i et lite rom, vifter med lange armer og roper ut og fyller alle tomrom…
-
Emballasje
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Emballasjefrie tomater er tingen! Har du opplevd det også? Der står du, grytidlig en morgen og har ennå ikke gnidd søvnen ut av øynene, eller du har bedt gjester til kveldsmat – bordet er dekket med de lekreste retter – og så skjer det: tomatpuré ut over hele kjøkkenet. En makrellboks er synderen. Du trekker bakover, forsiktig åpner den seg og avdekker makrellbiter i rød saus. Alt går så fint, så splæsj! Du skjønner ingenting, et eller annet må jo ha gått galt?! Er du ekstra uheldig røyk også fingerringen, så du må fram med boksåpneren for å dra nytte av innholdet. Og du…
-
Kjærlighet på en hvit benk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En rød rose – en kjærlighetsblomst. Det var oktober og noen få varmegrader. Sola lå lavt og kilte den skogkledde åsen. Sommerblomstene var fjernet fra bedene, som lå som sorte, sørgmodige striper i det grønne gresset. To skikkelser på en hvitmalt benk midt i byen. Han og hun. To venner. To kjærester. De lo med åpne munner og smale øyne. Hun måtte ta på ham. Kjenne huden hans. Stryke ham forsiktig i nakken. Han la hånden forsiktig på ryggen hennes, strøk varsomt opp og ned og kilte henne lekent mellom englevingene. Da kniste hun enda mer, og kikket opp på ham med glitrende øyne.…
-
Ei kuvond budeie melker ei kvinnevond ku
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvor er kua i den grønne eng? Herregud, her må en stakkar stå opp før fanden har fått sko på seg. Kan du tenke deg noe verre enn å bli revet ut av senga lenge før hanen galer? Endelig har det blitt varmt under dyna og en er langt inni den skjønneste søvn, så kimer den helsikes klokka og river en ut av både søvnen og dyna. Og så er det å sette føttene ned på det iskalde gulvet, og ta på seg tøyfillene i en fei før en fryser av seg både det ene og og det andre. Ned på kjøkkenet og få…
-
Santa Lucia
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sankta Lucia kommer før de hellige tre konger. Småhutrende kommer jeg ned på kjøkkenet, tenner lyser og ønsker en ny dag velkommen. På veggen henger årskalenderen: jeg river av gårsdagen med en kjapp håndbevegelse og leser: 13. desember – luciadagen. Hvem var så denne Lucia? Hun var ei ung kvinne som etter legenden led martyrdøden i Syrakus i år 304. Så ble hun helgen og fikk føyd til sankt foran navnet sitt: Sankt Lucia. Lucianatta blir i norsk folketro regnet som årets lengste natt: det kom av at på slutten av middelalderen var 13. desember vintersolvervdagen. Det var den gang da. Nå viser kalenderen…
-
Bellmann + Fredmann = epistel
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Visesang kan få en til å føle sol og sommer enda det er snø og vinter. Det er ting som ikke forandrer seg noe særlig fra det ene århundre til det andre, eller tredje: nemlig kunstnerens opptatthet av kjærlighet, fyll og død. Slik var det også med Carl Michael Bellman, som levde fra 1740-95. Sin første Bellman-konsert holdt Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor allerede i 1918. Så det var nok 2. generasjonsavkommet som toget inn og fylte teaterscenen en fredag i 1999. 34 pingvinmenn i hvite skjortebryst og med adamsepler som skled taktfast opp og ned under åpne struper. De sang av full hals: «Nå,…
-
Mat
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Smaker og ser godt ut. Dufter. Pirrer. Smaker. Metter. Mat kan være en synsopplevelse. Det kan være et kunstverk. Den kan være en vond katastrofe. Noen bruker utrolig liten tid på matlaging, mens andre har det som sin kjæreste hobby. Kokebøkene slåss om plassen i hylla og dytter nesten ned salt- og pepperkverna i sin iver. Det plystres og røres, den store kniven farer bortover fjøla og kutter slanke biter av løk og grønnsaker, olje og hvitløk helles i , og det brases lystig på komfyren. Eller så har vi den matleie og dorske, som så vidt orker å åpne skapdøra, ta ut en…
-
Kvinner og elg er vilt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vær så god – maten er servert! Kvinner skulle komme på gjesting. Og planene ble lagt god tid i forveien. Hva skulle serveres av mat og drikke? Hvem skulle inviteres? Hvor? Stedet var greit. Hvem var også greit. Hva var ikke fullt så greit. Ostefondue? Fisk? Kjøtt? Kvinner kan være litt ville i blant, tenkte jeg der og da, og så tenkte jeg litt lenger, og dro litt på smilebåndet for meg selv. Så kunne jeg ikke annet enn å le. Jeg satte meg ned i en stol og gapskrattet. Tenk, så moro det var den gang da. Det var den gang Emilie buste…