Kåserier
-
Et fyrfattig fyr
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi er på vei. Ni damer med utreise fra Drammen og to damer fra Halden og Bodø. Bilene kjører i riktig retning og plukker opp både ei åsdame og fyrnøkler på veien. Møtestedet er Øyenkilen ved Fredrikstad. Der venter skipper og snekkeskyss. Vi er på vann. Skipperen laster ombord alt vårt pikk-pakk: sekker og bager med ting og tang og et hav med bæreposer fulle av mat og drikke. At tre biler kan romme så mye bagasje, i tillegg til spente damer proppfulle av forventninger?! Skuta holder heldigvis vann, i regn og vind, og setter stø kurs mot øya. Vi kommer tørrskodde fram etter…
-
Ventet, verdsatt og velkommen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Dette året har stått i reisens tegn. Jeg har vært så heldig å farte land og strand rundt, både i inn- og utland. Nå på tampen av året er tida kommet til å ankre opp i hjemlige farvann, krype opp i den trygge og gode sofaen, mens høstregnet spruter i asfalten og vinden uler i de bladfattige trærne utenfor stuevinduet. Ved hjelp av bilder og ord legger jeg på ny ut på reise. For en reise er tredelt: du gleder deg til ferien, du er i den og så koser du deg med de gode minnene etterpå. For minnene strømmer på i det jeg…
-
Jakten på tidstyven
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mobilen ringer! På offentlige steder: i teateret, på kino, i begravelser, i selskaper, på møter og noen telefonister tror visst de sitter alene i en tom og førerløs buss. På bussen surresnakker sidemannen i mobil. Fri meg fra å høre. Bak meg deler ei pratsom dame livshistorien sin med medpassasjerene. Over bybrua går en ung mann, som skriker inn i mobilen og henger sin mor opp etter veggen med illsinte ord. Fri oss fra å høre. Tidstyver Møtekulturen har forandret seg mye i vår elektroniske verden. Tidligere kunne man sitte og “tygge” tanker. Utallige tannmerker på blyanttuppen og kruseduller på arket var noen ganger…
-
Et luftig og flyktig møte
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi satt i et kjempestort fly med sitteplasser i to etasjer. Vi var på vei fra Paris til Montreal. Under oss så skyene ut som stivpiskede kremtopper, og over oss skinte sola som alltid fra en skyfri, blekblå himmel. I det øynene gled igjen svevde også tankene mine av sted. Jeg satt med en kjent mann på den ene siden og en ukjent mann på min venstre side. Vi satt så trangt at det var umulig å ikke berøre hverandre fra tid til annen. Den svært nærsittende fremmede fikk meg til å tenke på alle menneskene man møter i løpet av livet. Jeg tenkte…
-
Farger i hvitt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten maler naturen med sin brede pensel. Den grønne åsen er full av fargespetter i rødt, gult og oransje. På en menneskekropp ville de samme fargeflekkene ha varslet sykdom og fordervelse, mens det er helt normalt i naturen når kalenderen viser høst, snart vinter. At ting faller ned er også helt normalt og naturlig. På veier og stier ligger det et mykt bladteppe. Vi rusler i vei med stadig tykkere skosåler på en rødgul løper, som er brettet ut for både fattig og rik. De hullete sandalene er pakket bort for denne gang, og vil ikke se eller kjenne lys og varme før våren…
-
Drammen årgang 2036
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Badet i høstsol speiler Ypsilon seg i Drammenselva. Jeg våkner til nok en solfylt, morsom og innholdsrik dag. Kalenderen viser 15. juni 2036. I leilighetshotellet har jeg booket inn to gamle klassekamerater, som er kommet for å besøke barndomsbyen. Nå sitter vi rundt kjøkkenbordet og planlegger dagen mens vi spiser en energirik frokost, som er levert ved døra. Etter måltidet blir matrester og annet søppel puttet i et hull i veggen, som etter rask resirkulering varmer opp leilighetskomplekset. I det vi låser døra setter roboten i gang med husarbeidet. Rundtur og opptur Vi hopper, mer eller mindre elegante, på bybanen. Den går hele døgnet…
-
Din dag i dag
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hun hadde feiret sitt runde år i varme kilder på Island. Blitt ren, varm og massert i oransje badehette. Vi unte henne så vel et øyopphold med mange fantastiske minner, dager som ikke kommer i reprise og som hun nå gjemmer som en skatt i hode og album. Men vi unte henne så mye mer. Et samvær med oss, to gamle skolevenninner, måtte jo stå på ønskelista. Vårt mål var at etterpålaget også skulle sette sine spor i hjernebarken, både hos jubilanten og hos oss. Det er siste fredag i mars med sol på blå himmel. Været er perfekt, og vi reiser innover til…
-
Birkebeinerrittet – sykling så søla skvetter
Tekst og fot: Birgitte Simensen Berg Hyttesenga på Hafjell skriker stygt da jeg legger meg oppi, og knirker og akker seg bare jeg rører en finger. Utenfor striregner det og vinden uler i tretoppene. Jeg ligger til lading – nærmest i høyspenn – og gruegleder meg til morgendagens Birkebeinerritt. Vi venter i startområdet på Rena, skuddet går og vi heies fram og opp bakke etter bakke. Det er spennende å sykle på ukjente stier, og spenningen øker i takt med høydemeter på turen over fjellet. Så kommer nedoverbakken med røtter, hull og store steiner: tennene klaprer, kjakene dirrer, hendene klamrer seg fast til styret og bremsene skriker. Jeg får knapt…
-
Blodig regnskap i pluss
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg I løpet av året vil jeg ha gitt blod over 150 ganger. Det blir over 75 liter blod, ja, jeg ser for meg hele 38 toliters melkekartonger på rad og rekke fylt med livgivende blod! Jeg fortsetter regnestykket med plusstegn foran. Hvor mange har mitt blod har gitt et bedre liv eller kanskje reddet? Et svar med to streker under er det umulig å sette. En tallmagi. Noe magisk. Å vite at mitt blod kan gi liv til et annet menneske skaper naturligvis en god følelse. Jeg selv får en fin helsesjekk fire ganger i året. Dessuten er det alltid hyggelig å besøke Blodbanken.…
-
Bedre å drømme enn å dømme
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du drømmer spiller du gjerne hovedrollen. Når du dømmer har gjerne en annen hovedrollen. Luftslott med pengetre Drømme kan du gjøre både med åpne og lukkede øyne. Sovedrømmen lever gjerne sitt eget liv, og det gjør også dagdrømmen til tider. Å få satt merkelappen dagdrømmer på seg er ikke udelt positivt: En dagdrømmer bor kanskje i et luftslott med et frodig og hurtigvoksende pengetre i hagen. Et tre som nesten vokser til himmels. Tankeflukt, bevisst eller ikke, kan skape luftige og dype drømmer. Lukk øynene, drøm deg bort og du kan på null komma niks reise til månen eller ned på havets bunn.…