Lille My-ytringer
-
Livet er herlig på Strømsø torg
Gutter som løser verdensproblemer midt i Drammen. Det er sommer. Det er juli. Det er skolefri. Og hva er vel bedre enn å bruke hengekøyene, som er satt opp på Strømsø torg, til en møteplass? Guttene slår av en prat over hengekøyekanten og har nok funnet ut at livet i juli midt i Drammen by ikke er så aller verst. Hilsen lathans. Publisert i Drammens Tidende.
-
Hakkende gærern’t!
Vi snakker om det, vi også. Det er så mye som er hakkende gærern’t. Er det ikke været, enten er det for mye sol eller for mye regn, så er det maten. Den er ikke alltid like god, gitt. Og disse, som spankulerer rundt med hevet hode, irriterer meg grenseløst. Skulle tro dem eide hele verden! Jegg deg ned noen hakk, mener nå jeg. Nå blir det også mørkere om kveldene. Og snart har vi høsten og vinteren her. Hvor skal dette ende? Spør jeg, som i all beskjedenhet har den vakreste fjærdrakta i verden. Publisert i Drammens Tidende og Byavisa.
-
Kunst som imponerer
Et besøk hos Vestfossen Kunstlaboratorium satte spor. I hovedbygningen vises utstillingen “Please return to Busan Port”, hvor kuratorene Jari-Juhani Lager og Sunhee Choi har laget en utstilling med sørkoreanske kunstnere bosatt i Sør-Korea, Europa og USA. Spesielt én skulptur imponerte stort: et ung par med frodig, grønt hår sitter tett omslynget. Vakkert i og for seg, men ser man på hendene og føttene blir man virkelig målløs. Negler, hudfolder og blodårer er så naturtro at naturens skaperverk nesten ikke gjør det bedre. Så dra til kunstlaboratoriet og bedøm selv! Hilsen kunstglad. Publisert i Drammens Tidende og Byavisa.
-
Aktive barn og inaktive voksne koster skjorta
Etter ei uke sammen med barnebarn og bruk av diverse aktiviteter i drammensdistriktet, stiller jeg følgende spørsmål: Hvorfor må ledsager som ikke bruker aktiviteten betale inngangsbillett, gjerne det dobbelt av barnets pris? Vi sitter jo bare der og passer på. Ett eksempel er Lekeland, hvor vi var i drøyt to timer. Barna har det storveis der de springer rundt som våryre kalver, mens vi voksne sitter på stoler og i sofaer på et ”depot” med mat og drikke, og bruker verken sklie eller andre morsomheter. Skulle vi voksne på apekattvis slenge oss rundt, ville det oppstå store køer, og slitasje og ødeleggelse av store-kroppers-bruk ville bli resultatet. Mitt forslag er…
-
Navnskilting av Spiralen
Hva med å sette opp et Spiralen-navnskilt over tunnelåpningen? Enten laget av bjørkekvister, regner med at I, E og N er lette å lage, verre er det nok å finne en kroket kvist som forestiller en S. Eller slippe kreative håndverkere til som kan lage skiltet. En annen idé er et skilt, som et vanlig trafikkskilt, ved siden av tunnelåpningen. For eksempel med bilde av Spiraltrollet, som med et bredt smil ønsker velkommen til Spiralen. Regner med at dette blir et populært fotostoppested. Skal se Spiraltrollet reiser verden rundt som ett av Norges mest kjente fotomotiv. Ideen er sådd, så får jeg håpe den spirer… Hilsen Lille My. Publisert i Drammens…
-
Hårsår med ømme tær
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det blåser på toppene. Mennesket er et bløtdyr. Uten pels, men bedekt med hår på visse steder av kroppen. Og øverst på den oppreiste kroppen er det plassert et mer eller mindre velutviklet hode. I hodet romsterer det mange tanker til alle døgnets tider. Mennesket hersker over mange – både levende og døde – ting på denne jorda. Det føler seg som jordas hersker – iallfall har noen av disse tobeinte inntatt denne herskerrollen. Det blåser på toppene, sies det. Og utsagnet er til tider ment å være en trøst, når folket i ledersiktet føler at verden går dem litt i mot. Da kaster…
-
Minimal glede – maksimal sorg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvem har sittet i disse stolene og hvem skal sitte i dem? Du og jeg og alle de andre rusler langs livets landevei, hvor starten er vuggen og målet er graven. På denne veien går vi – dag etter dag, uker etter uker, år etter år. Langs veien er det mennesker, det er steder, det er små hus og store bygninger. Noen ganger rusler vi bare forbi, sier hei og ha det, mens andre ganger stopper vi litt eller blir værende en stund. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp bak neste sving – vi er hele tida underveis fra noe…
-
Pass på avveie?
Nå har jeg fornyet passet, og det gikk svært så greit med forhåndsbestilt time. Men det jeg stusser over, og som jeg har reagert på tidligere, er at passet blir sendt i posten. Et slikt viktig dokument skulle enten vært sendt rekommandert eller hentet personlig på politistasjonen. Mener nå jeg. Publisert i Drammens Tidende og Byavisa.
-
Hjelp i nøden
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg gikk på bussen. Med verdikort. Som peip. Helt verdiløst. Og ingen penger i lomma. – Hva gjør jeg? spurte jeg bussjåføren. – Du må gå av, svarte han. Og jeg som skulle rekke en viktig avtale. Krise. Så viste det seg at det stod en engel bak meg. En kvinne av kjøtt og blod. – Jeg kan betale for deg, sa hun. Er det mulig, tenkte jeg og sa tusen takk. Hun reddet meg med sin hjelpsomhet. Så godt at slike mennesker fins! Bussen gikk med meg inni, og jeg rakk avtalen. Takket være engelen som gikk av i Rosenkrantzgata. TUSEN TAKK! Publisert…
-
Drammens Museum – skriv det riktig!
Drammens Museum en vakker sommerdag. Drammens Museum skrives slik, og ikke Drammens museum eller som Ståle Sørensen skriver, Drammen Museum, i forbindelse med Revitaliser Friluftsmuseet. Er barnets navn Sofie Paulsen så heter hun det, og ikke Sophie Pålsen, sofia paulson eller noe annet kreativt. Så neste gang håper jeg at se at navnet på byens museum skrives riktig, altså Drammens Museum – med -s etter Drammen og stor M! Lille My Publisert i Drammens Tidende og Byavisa.