Reiser
Herunder kommer reisebrev...
-
1. fjellbrev: Finse fredag formiddag
Tekst: Birgitte Simensen Berg Finse stasjon – 1222 meter over havet – fredag formiddag. Vi ser toget med engelske-, franske- og italienske turister forsvinne videre mot Bergen, mens vi står igjen i regnvær og blåst. Og for første gang skal vi prøve oss på fottur i fjellet. Dagens mål er Geiterygghytta, cirka fem timers marsj unna Finse. I fullt regnutstyr begynner vår vandring inn i fjellheimen. Varder og steiner malt med røde T-er er våre veivisere. Veien går på vestsiden av Jomfrunut. Her ligger det snø i dalsidene, men det skremmer ikke oss der vi går med mot i brystet. Finseåi legger vi bak oss, og oppover og oppover bærer…
-
2. fjellbrev: Fjellet fullt av kjentfolk på gode bein
Tekst: Birgitte Simensen Berg Når vi titter ut av vinduet om morgenen, er det masse blå himmel og sol. Etter en deilig frokost med hjemmebakt brød, er vi svært optimistiske når vi legger ut på annen etappe fra Geiterygghytta. Optimismen stiger der vi vandrer avgårde på den fine anleggsveien, og vi følger veien altfor langt slik at vi må gå tilbake et stykke igjen. Så ser vi igjen steinene med T på og er på rett vei. Oppover bærer stien oss, og den er kantet med myrull og blåklokker. Fire små ryper spankulerer ved siden av stien, men i motsatt retning av oss. I tillegg til rypene treffer vi kuer,…
-
3. fjellbrev: Siste etappe – tilbake til sivilisasjonen
Tekst: Birgitte Simensen Berg Allerede klokka 08.00 sitter vi og spiser frokost. Dagens etappe er satt til åtte timer og fram til Haugastøl må være før klokka 16.05. Da går toget til Drammen. Regntøy og gummistøvler er vi utstyrt med, da vi tar farvel med Raggsteindalshytta. I den ganske harde oppstigningen fra hytta, legger vi snart ett og ett plagg tilbake i sekken. Tåke og duskregn følger oss et lite stykke på veien. Gummistøvlene kommer godt med, da stien fører oss over myr og områder fulle av søle. Ved Folarskardtjørn tar vi dagens rast. Vi samler krefter for å klyve opp det bratte Folarskaret. Vi puster og peser, og sakte,…
-
Vestlandet = vilt, vått og vakkert
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bekker renner i vante spor eller driver nybrottsarbeid. Vestlandet tidlig i august. Vi sitter ved den blanke kakkelovnen, som har en sprakende ild i sin runde mage. Utenfor ser vi trærne svinge seg i en vill og hemningsløs dans, akkompagnert av regnets intense tromming på vindusrutene. Det singler i glass. Vinden herjer. Ned fra stupbratte fjell strømmer hundrevis av små og store bekker. De renner i vante spor eller driver nybrottsarbeid. Voldsomme vannmasser fosser over veier og bruer, og river med seg stein og grus, kvister og greiner. Vi sitter trygt, varmt og tørt ved ovnen og hører om grev Filip og stuepike Lindas…
-
Behagelig og bedagelig
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Selv gjessene er vennligsinnede på den danske sykkeløya Læsø, og tar ivrig kontakt med syklister i alle årsklasser. Syklisten Veslemøy Guldhaugen fra Ytterkollen tråkker videre. Hun er en ivrig deltaker på distriktets seniorsykkelturer, og for to år siden syklet hun Rallarvegen fra Haugastøl til Myrdal i fint driv. I år gikk turen utenfor landets grenser: til danske Læsø utenfor Fredrikshavn. For under 500,- kroner var ferjebillett Larvik-Fredrikshavn og Fredrikshavn-Læsø tur/retur, i tillegg til én dags sykkelleie, betalt. Og hun fikk mange fine opplevelser for pengene. På flate veier i grønne og rolige omgivelser ble det en kosetur fra morgen til kveld. Tempo og gjøremål…
-
Saltstraumen i hurtigfart. Et spektakulært skue!
Verdens sterkeste malstrøm!
-
Gyldne toscanske øyeblikk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et hav av solsikker. Når jeg lukker øynene og lar det ene toscanske bildet etter det andre rulle opp innenfor netthinna, fylles bildekavalkaden av gyldne farger. Landskap og bygninger glir over i hverandre, ton i ton, med sine gråbrune steinhus og okerfargede åkerlapper. På avstand ser septembers kornåkere ut som solblekede sanddyner. De høyreiste solsikkene henger med tørre og triste hoder, mens vinrankene brisker seg med sine solmodne, små og søte vindruer. På åstoppene hviler firkantede hus omkranset av slanke, spisse sypresser, mens sølvgrå, krokete oliventrær strekker seg ut i bakkeskråningens tørre og røde leirjord. Det siste bildet av et bølgende landskap dekket av…
-
Tallinn: Minner innenfor middelaldermuren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fluesopp stod på menyen hos vikingene som ønsket å bli berserke, men de klarte ikke å forsvare dronning Astrid og Olav Tryggvason. De ble kidnappet av estlenderne og solgt som slaver. Idyll i gamle Tallinn. At Tallinn står på UNESCOs liste over verdensarven, skjønner vi godt, der vi vandrer rundt i brosteinsbelagte gater. En solid middelaldermur har slått ring om gamlebyen Vanalin. Innenfor bymuren står høye, smale hus og viser godt naboskap ved å dele vegg med hverandre. Skulder ved skulder, trygt og fredelig. Sitt eget særpreg viser huseieren i valg av farger på murfasadene. Utenfor bymuren er Tallinn som andre storbyer med sine…
-
Prahas preg
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi sliter på Prahas brosteiner, men klarer ikke å sette igjen våre fotavtrykk. Men våre inntrykk sitter. Hells Angels · Norway De er her. I svarte skinnvester og nakne, hårete armer med tatoveringer. Det er verdenstreff for Hells Angels i Praha. Praha virker intim til tross for sin størrelse. Midt på sommeren, i den verste turiststrømmen, er det ikke vanskelig å finne mennesketomme smug. Er vi i det sosiale hjørnet, stikker vi nesa fram og lar oss trekke med av mennesker i alle farger og fasonger. Så kan vi ligge på været og la oss føre til ukjente, som etter hvert som dagene går,…
-
Moskvametroen – rene kunstverket
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Undergrunnen i Moskva, ofte 80 meter under jordas overflate, gir pendlerne og andre tilreisende, uforglemmelig kunstopplevelser på turen fra A til Å. Og da mener jeg rene i dobbelt forstand: enkelte undergrunnstasjoner er kunstutstillinger. På gulvet, veggen og i taket ses kunstverk, gjerne i mosaikk, som speiler hver sin tidsepoke. Og stasjonene holdes rene og pene selv om det befraktes rundt fire millioner mennesker daglig i Russlands hovedstad, Moskva. Ikke noe søppel eller skittengråe, flattråkkede tyggegummier, ingen tagging eller annet hærverk. Flisene ser skinnende rene ut, og selv 80 meter under jordas overflate er det god luft og behagelig temperatur. Løkkuplenes land Så opp…