-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Dommedag over København
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Flytende farkoster av ymse slag. Vi glir innover. Vi seiler forbi små hus og store bygninger. Biler og syklister. Vi er ved vannveis ende og kommer snart til å gå i land på fremmed jord. København ligger og venter på oss. Det er nesten alltid moro å være gjest og gå på besøk. Høre andre tungemål og tellemåter. Vi rusler rundt og kikker inn. Butikkvinduene lokker med mat og klær og mer eller mindre unyttig krimskrams. Og vi lar oss friste, svake sjeler som vi er. I Strøget er det ikke noe å si på utvalget, og folk smetter ut og inn av butikkene…
-
Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert (Pippi Langstrømpe).
-
Good coffee is a pleasure. Good friends are a treasure.
-
Det er hyggelig å være betydningsfull, men mer betydningsfullt å være hyggelig.
-
Sjef
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg To som slipper å dra til arbeidsplassen. De svømmer sammen i matfatet. Sjef kan alle bli. Men ikke alle egner seg like godt til det, eller ikke i det hele tatt. Noen er blitt plassert i sjefsstoler på grunn av faglig dyktighet, og hvis de i tillegg har gode egenskaper som medmenneskelighet, omsorgsevne og empati, kan de sikkert sitte i stolen med god samvittighet. Andre har fått sitt eget kontor og sin høye sjefsstol på grunn av ansiennitet, maktlyst og en fuktig, stor tunge. Når de først er kommet bak det blanke og strømlinjeformede bordet har de glemt hvor de kom fra og hvem…
-
Bergen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til…
-
Et kort møte
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – men hva slags minner det knytter seg til vedkommende person. Og at man gir seg selv lov til og tar seg tid til å kjenne etter og glede seg over alle minnene som dukker opp til overflaten igjen. Derfor kan et kortvarig møte – bare på noen få minutter – være kjærkomment nok. Det kan…
-
Fabrikkeventyret
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Er dette Kasper hund, mon tro? Det var en gang et land. I det landet var det en by, og i den byen var den en fabrikk. I fabrikken var det et veldig stort rom og tre litt mindre rom. De tre rommene var kontorer, mens det store rommet var en produksjonshall, hvor et langt og bredt samlebånd gikk nesten tvers over rommet. I fabrikken jobbet Kasper, Jesper og Johanne. Kasper var en hund, Jesper en rev og Johanne var ei høne. De satt inne på hvert sitt kontor og tegnet: Kasper tegnet hunder, Jesper rever og Johanne tegnet høner. På slutten av arbeidsdagen…
-
Kaffe på senga
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kaffe smaker og kvikker opp. Det dufter. Det pusler. Lette skritt høres på kjøkkengulvet. En svak nynning. Vann som koker. Svak klirring av krus som settes på et brett. Ei dør som åpnes og lukkes. En blid stemme ønsker meg en riktig god morgen. Jeg reiser meg søvntung opp av den dype sengebrisken og gnir søvnen forsiktig ut av øynene. Neseborene vibrerer av henrykkelse: Det lukter deilig kaffe. Og for en fin start på dagen. Kaffe på senga. Tusen takk! Jeg griper rundt det romslige kruset og nipper forsiktig til den varme kaffen. Jeg kjenner at det gjør godt. Det gjør utrolig godt å…