-
Fru Følelse og herr Fornuft
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ulike steiner passer godt sammen og utfyller hverandre. Fru Følelse og herr Fornuft har kjent hverandre i evigheter. Selv om de ikke alltid er på bølgelengde, er de gode venner, ja, til tider svært gode venner. De har vanket sammen siden tidenes morgen, har hatt «håndfølge» og kastet forelskede blikk, og sendt hverandre «hjerteogsmertebrev». De har omfavnet hverandre kjærlig, og de har kranglet så busta fyker. De har ledd sammen og de har grått sammen. Men han har aldri fridd, selv om han ofte har hatt lyst. Hun har hengt opp misteltein, men aldri villet kysse ham under den. De har et forhold, som…
-
Minneord – Jens Austad
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg De beste tomatene vokste i Austads gartneri i Solbergelva. Det var mange som tok farvel med gartner Jens Austad – en kjent og kjær person – i Nedre Eiker kirke torsdag 4. juni 1998. Han ble 79 år. Jeg er en av mange sambygdinger som har mye å takke Jens, og kona Anne, for. Da jeg satt i kirken denne sommerdagen mintes jeg mine barne- og ungdomsdager i «ælva». Det var mørk vinterkveld og gårdsplassen foran det røde, lave huset hadde Jens islagt. Med hvite, litt for trange kunstløpskøyter gikk jeg rundt og rundt, og sprang unna så godt jeg kunne når vi lekte…
-
Søskenglede
Tekst og foto. Birgitte Simensen Berg Det var fredag kveld. Det var sommer og solskinn. Det bærtet forsiktig utenfor huset, og jeg ropte farvel og lukket den blå utgangsdøra omkranset av en villig og vilter humleplante. Bilen stod tålmodig og ventet med en blid og lyskledd Kjetil bak rattet. Vi var fire i bilen. Fire forventningsfulle venner på vei inn til Fornebu. I baksetet lå en brun og snill teddybjørn pakket inn i fargerikt papir, og med en lyseblå konvolutt stukket inn under båndet. Bilen gynget behagelig innover på den brede motorveien, mens sola la seg lavt i horisonten,tittet nysgjerrig gjennom bilvinduet og kilte oss skøyeraktig i nakken. Bilen ble…
-
Såre rumper
Tekst: Birgitte Simensen Berg, tegning: Solveig Henriette Simensen Frihet og vind i håret – sykkelen kommer fram stort sett overalt. Ringeklokka kimer spesielt iltert og irriterende tidlig en søndag morgen. Opp av dyna og inn i sportstøyet, som venter tålmodig. Næringsrik og energirik frokost fortæres, samtidig som matpakke smøres og kaffe traktes. Termos, niste, frukt, vindjakke, pumpe og lappesaker puttes i sykkelveska, samtidig som det hoies utenfor kjøkkenvinduet. En kvinne i sin beste alder står utenfor: en vinkende tante Veslemøy på 66 år iført ny, gul vindjakke. Tante har allerede slitt dekkene på fem-seks kilometer med grå asfalt. Hun er varm i trøya og klar for nesten seks mil på…
-
Kvinnens domene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg På symøte kan skrala gå – i et mærrasig noen ganger. Noen gjør det ikke. Noen gjør det. De ler. De ler av ordet symøte og alt hva det må innbefatte. Da vet de ikke hva de gjør, mener nå jeg. Neste gang noen ler av oss symøteister, håper jeg de blir møtt med et advarselskilt: «Den som ler sist, ler best». Jeg er overbevist om at latteren skyldes misunnelse. Gutta har kanskje sine sammenkomster med jakt og fiske og grove vitser – eller de har ingenting, bare lunsjpausen på jobben, hvor de kanskje kan få utløp for sine frustrasjoner. Vi jenter kan ha…
-
Møter og forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mat smaker – enten på land eller på vann. Vi stanger. I det fjerne hører vi sirener. Vi stanger og stanger. Som olme okser. En sykebil kjører forbi i et rasende tempo. Vi står stille. Så stanger vi igjen. En politibil kommer nærmere og nærmere. Så jager sirener gjennom marg og bein. Politiet farer forbi. Vi står og stanger. Vi står og stanger i kø. Og kommer nesten ikke av flekken. En tunnel åpner det store gapet sitt, og vi blir slukt av mørket. Blå lys kastes rundt i tunnelen – et uhyggelige, blafrende lys. En trafikkulykke. Vridd metall og glassbiter ligger strødd utover…
-
Tro, håp og kjærlighet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Himmelen henger der oppe, lunende og trygt som et lyst tøystykke over ei seng. Troen er himmelblå. Vi tror hele livet at framtida skal bli bedre. I dag er det dessverre sånn og sånn, men i morgen tror jeg at det skal bli sånn og sånn. Det må bare bli bedre. For det kan jo ikke fortsette sånn framover, kan det ve? Etter en tung oppoverbakke, flater det snart ut og så kommer den herlige nedoverbakken, hvor man bare kan slappe av og alt går av seg selv – i alle fall nesten. Man trenger noen ganger bare å holde balansen for å opprettholde…
-
Repetisjon er kunnskapens mor
-
Det er nok i verden til alle menneskers behov, men ikke til alle menneskers grådighet (Gandhi)
-
Menn og mus
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Myke menn får omsorg og oppmerksomhet. Jeg har noen fine arbeidskamerater – enkelte av mennene er nemlig helt spesielle. Kvinner påberoper seg egenskaper som innlevelse, nærhet, omsorg, sympati, ærlighet, åpenhet og mange flere av disse såkalte myke verdiene. Samtidig som vi tror at gutta klatrer hensynsløst oppover karrierestigen, uten å se seg verken til venstre eller høyre. Med ei nese som vender oppover og med en medfødt dristighet, bryr de seg heller ikke om noen av trinna i stigen er litt morkne og usikre. De trinna hopper vi elegant over – spenstige som de er – eller reparerer dem i en fei, for det…