-
Matpakke på de skrå bredder
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammens Teater og Thunegården i julisol. Utsikten fra arbeidsplassen min var Drammens Teater. Det lå så nært at jeg nesten kunne ta på den rosa murveggen. I alle fall kunne jeg treffe veggen med ett-av-ungdomsskolens-stor-ballkast. Teatergruppa Drammenye hadde sine lokaler i nabohuset, Thunegården, og amatørteaterets ivrige medlemmer fylte rommene med manuskripter, Liptons teposer, billettkuponger, kostymer, sminke, parykker, masker og andre fargerike gjenstander. Og her hadde jeg mitt arbeidssted. Da matklokka ringte tok jeg med meg mine fire brødskiver og mitt krus og ruslet over plenen og inn i teaterets lokaler. Vaktmesteren, instruktøren, lyd- og lysmannen var noen av dem som fylte stolene. Krusene ble…
-
Julebord
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Pyntet seg til julebord. Nå har tida brakt oss dit igjen. Vi er midt i det. Midt i julebordstida. Oppslag blir hengt opp og vi kan lese om når og hvor etegildet skal finne sted, om pris og tilbud. Vi melder oss på og kikker i klesskapet om det er noen lekre og utfordrende plagg som henger og dingler på kleshengeren. Og selvsagt er det et stort utvalg! Det er bare å velge og vrake: kort eller langt, vidt eller trangt, rødt eller svart, bomull eller silke. Ja, dette kommer til å bli valgets kval. Plagg på plagg har vel ennå ikke gått av…
-
Et kort møte
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – men hva slags minner det knytter seg til vedkommende person. Og at man gir seg selv lov til og tar seg tid til å kjenne etter og glede seg over alle minnene som dukker opp til overflaten igjen. Derfor kan et kortvarig møte – bare på noen få minutter – være kjærkomment nok. Det kan…
-
Samhold i kollegahæren
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Har du hørt? Ja, har du hørt. Det går ikke an. Vi støtter og lytter. Når det er makta som rår. Når det er et maktspill på gang, Ja, da er det viktig at man ikke står alene. At man ikke står igjen på slagmarken som et lite stakkarslig fugleskremsel. Det viser seg gang på gang at de der oppe både har bedre utstyr og bredere skyttergraver. Høyere status og bedre lønn kan de også skilte med. Men den lille tapre armé har forhåpentligvis bedre samhold. Vi kan stole på hverandre. Vi støtter og lytter når noen av være egne har det vondt og…