• Årstider,  Avisinnlegg,  Kåserier

    Våren lukter

    Tekst: Birgitte Simensen Berg Tegning: Solveig Henriette Simensen Det er vår og gummibuksetid i sandkassa. Av årets første blomster. Hånda forsvinner ned i søla når vi tar opp den første hestehoven med så lang stilk som mulig. Er stilken kort og blomstene få, blir de satt i et eggeglass. Er buketten stor, finner vi fram et kjøkkenglass og plasserer vårbuketten midt på bordet. Av en eller annen grunn kommer lasaronen i blomsterverdenen som regel ikke lenger enn til kjøkkenet. Blå- og hvitveisen får en helt annen oppmerksomhet. Disse blomstene dekker skogbunnen som et teppe og får siden gjerne hedersplassen i stua. «Veisene» plukkes med flest mulig knopper, slik at de…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Søskenglede

    Tekst og foto. Birgitte Simensen Berg Det var fredag kveld. Det var sommer og solskinn. Det bærtet forsiktig utenfor huset, og jeg ropte farvel og lukket den blå utgangsdøra omkranset av en villig og vilter humleplante. Bilen stod tålmodig og ventet med en blid og lyskledd Kjetil bak rattet. Vi var fire i bilen. Fire forventningsfulle venner på vei inn til Fornebu. I baksetet lå en brun og snill teddybjørn pakket inn i fargerikt papir, og med en lyseblå konvolutt stukket inn under båndet. Bilen gynget behagelig innover på den brede motorveien, mens sola la seg lavt i horisonten,tittet nysgjerrig gjennom bilvinduet og kilte oss skøyeraktig i nakken. Bilen ble…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Santa Lucia

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sankta Lucia kommer før de hellige tre konger. Småhutrende kommer jeg ned på kjøkkenet, tenner lyser og ønsker en ny dag velkommen. På veggen henger årskalenderen: jeg river av gårsdagen med en kjapp håndbevegelse og leser: 13. desember – luciadagen. Hvem var så denne Lucia? Hun var ei ung kvinne som etter legenden led martyrdøden i Syrakus i år 304. Så ble hun helgen og fikk føyd til sankt foran navnet sitt: Sankt Lucia. Lucianatta blir i norsk folketro regnet som årets lengste natt: det kom av at på slutten av middelalderen var 13. desember vintersolvervdagen. Det var den gang da. Nå viser kalenderen…

  • Avisinnlegg

    En dag i en dagmammas liv

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vekkerklokka ringer. Klokka er seks, mandag morgen. Jeg er trøtt. Vesle Carl på tre måneder våknet klokka to i natt og forlangte mat – noe han fikk. Mannen rusler ut på badet. Jeg lukker øynene og kroer meg under den varme dyna. Borte fra barnesenga høres noen klynk, som blir høyere og høyere og mer og mer langvarige. Mattid igjen. Jeg rusler bort til senga og tar ham opp. Bærer ham bort til senga mi og lar ham stille sin sult der. Etter maten blir han liggende i senga, mens jeg tapper vann i badekaret hans. Morgenbades skal den lille karen. Mannen spiser frokost. Aller…