-
Ferietid – jobbetid
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Etter jobben, da sola står lenge på himmelen, er det fullt mulig å kose seg i vann og på land. Det er så deilig å jobbe i fellesferien. Telefonen og kopimaskinen har gått i dvale, og summer bare så vidt en gang i blant – sikkert bare for å vise at den er i live. Dataen fungerer svært tilfredsstillende, da det neste ikke er andre svette og hyperaktive arbeidere på nettet. Det forspiste og volumiøse arkivet begynner å likne seg selv igjen: ting blir ryddet på plass og ført inn der det rettmessig hører hjemme. Det er stille og folketomt i de lange korridorene.…
-
Besøk
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mennesket er et sosialt vesen. Det trives blant alt som vokser og gror: Grønne vekster, og blant firbeinte og tobeinte skapninger. I dag som vi lever i små kjernefamilier, kanskje langt vekk fra slekt og venner, melder det seg noen ganger et kontaktbehov for mor og far, lillesøster og storebror. Voksenkontakt blir ofte dekket via jobben, barn- og ungdomskontakt via barnehage og skole, men den hjemmeværende må ofte forlate huset og åpne egne dører for gjestemottak. Men i nærmiløet er det kanskje få som er i samme hjemmeværende situasjon, da de fleste hopper ut i arbeidslivet igjen så fort de kan. For det er…
-
Hvorfor kjede seg i hjel alene?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fysisk aktivitet og omsorg krydrer alderdommen. Eldre og eldre dag for dag – helt naturlig det. Og hva gjør man når barna har flydd ut av redet, og har kanskje flydd langt? Kanskje til en helt annen kant av landet eller ut av landet. Tenner og venner faller ut og fra, og den grå, snikende ensomheten står og banker utålmodig på døra, ja, da er det kanskje på tide å ringe eiendomsmegleren. Når det store huset med den enda større hagen tærer på kropp og sinn. Når vi ikke orker mer gulvvask og plenklipping. «Til salgs» lyser det på skiltet, nøkkel skifter eier og…
-
Sommersolskinnssøndagssykling
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Utenfor venter sol og sommer. Forsiktig pirker de borti ansiktet som ligger ubeskyttet på puta. Solstrålene leker og stryker kinn og munn, og drar lett i øreflippene. Varmen og lyset smyger seg kjælent gjennom de tynne bomullsgardinene og vekker ømt den sovende. Øyelokkene vibrerer. Vinden løfter forsiktig på gardinene, som i den virvlende dansen gir fra seg et svakt smell. En kort applaus. Teppet går opp for en ny dag, og avdekker en scene badet i strålende sol. En ubrukt dag. En dag full av muligheter. Det er søndag og dagen er min. Den er vår. Et kyss vekker den andre. Og som takk…