Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg  Plommene i vår lille hage er blitt store, søte og blåfiolette. Treets greiner minner meg om menneskearmer som sleper på tunge handleposer. Vi merker trearmens lettelse når vi plukker greina fri for plommer. Den spretter opp og rister seg i ren glede. Vi putter ei plomme i munnen og biter forsiktig i fruktkjøttet: en søt smak legger seg på tunga. Vi spiser ei plomme til og enda ei, og i løpet av en-to-tre har vi fått i oss flere blåplommer enn vi kanskje har godt av. Treet ved siden av vil også kvitte seg med sin bør – greinene henger fulle av tunge, grønnrøde…