-
Skyggen og hans lyse søster
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vinter og mørketid i Drammen. Stive og utilnærmelige, som saltstøtter, har vi stått i frostrøyken fra Drammenselva og ventet. Vi har ventet på bussen som alltid er forsinket – og minuttene er ekstra lange i 10-15 minusgrader. Mørket og kulda har omkranset oss i de tidlige morgentimene, mens lyst fra de oppvarmede blomsterbodene på torget har minnet oss om at det er varmere tider i vente. Innenfor står det bøttevis med tulipaner i alle regnbuens farger: en vårlig blomsterhilsen som driver ap med isrosene på forteltets plastvindu. Så plutselig er det der: lyset om morgen. Det kom like fort som det forsvant…
-
Hjelp i nøden
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg gikk på bussen. Med verdikort. Som peip. Helt verdiløst. Og ingen penger i lomma. – Hva gjør jeg? spurte jeg bussjåføren. – Du må gå av, svarte han. Og jeg som skulle rekke en viktig avtale. Krise. Så viste det seg at det stod en engel bak meg. En kvinne av kjøtt og blod. – Jeg kan betale for deg, sa hun. Er det mulig, tenkte jeg og sa tusen takk. Hun reddet meg med sin hjelpsomhet. Så godt at slike mennesker fins! Bussen gikk med meg inni, og jeg rakk avtalen. Takket være engelen som gikk av i Rosenkrantzgata. TUSEN TAKK! Publisert…
-
Rules 1798
Tekst: Birgitte Simensen Berg Flynesa peker nedover. Vi forsvinner inn i en grå grøt – et ingenmannsland mellom jord og himmel. Så er grøten spist opp og på bunnen av den dype tallerkenen skimtes hus, åkerlapper, skog, veier, vann, båter og øyer. Et fargeløst høstlandskap i april. Regnet fyker vannrett forbi flykroppen, mens noen regndråper klamrer seg fast og renner triste nedover de ovale, små vinduene. Utenfor pisker regnet mot frontruta. Vi sitter øverst og foran i en toetasjers buss. Utenfor, på Londons mørke og våte fortauer, kjemper menneskene seg fram i motvind. En kvinne henger etter paraplyen, som har vrengt seg i fortvilelse. Været rår ingen med. For noen…