-
Sykkeltur fra Larvik til Lillesand, fra Vestfold til Agder
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Larvik Nevlunghavn Helgeroa Kragerø Portør Risør Tvedestrand Kilsund Arendal Grimstad Lillesand
-
Flyet som ikke ville fly
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi venter på at flyet skal lette. Alt var planlagt – til minste detalj: pass, penger og billett lå skulder ved skulder nede i den mørke håndveska. Kofferten var pakket lettest mulig, og så brummet bilen fornøyd innover til Gardermoen. Bilen ble parkert, og vi takket ja til å få bilen oppvarmet når vi igjen satte våre bein på norsk jord om noen dager. Så langt, så bra. Vi sjekket inn og slo oss ned ved nærmeste bord. Så begynte «moroa»: først var flyet én time forsinket. Greit nok. Så var det én og en halv time forsinket. Ikke fullt så greit. Vi fikk…
-
Bergen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til…
-
Lanzarote i bilder og på film
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med utsikt fra Lanzarote til Fuerteventura, måker og ferja, som går i skytteltrafikk dag som kveld – se film. Les mer om Lanzarote. Ei strand. En palme. Et hav å hoppe uti. Eller vasse sakte, sakte. Å kjenne vannet krype oppover kroppen. Og så endelig bestemme seg. Legge på svøm. Utover. Utover. Til verdens ende. Helt til man ikke lenger hører palmesuset. Inne fra stranda. Fotspor i sand. Som forsvinner i vann. Fotsporene blir der en kort stund. Så kommer det en bølge. Så én til. De visker lett ut sporene. Men nye spor kan lages. Fotspor som forsvinner ut i vannet. Andre spor…
-
Søskenglede
Tekst og foto. Birgitte Simensen Berg Det var fredag kveld. Det var sommer og solskinn. Det bærtet forsiktig utenfor huset, og jeg ropte farvel og lukket den blå utgangsdøra omkranset av en villig og vilter humleplante. Bilen stod tålmodig og ventet med en blid og lyskledd Kjetil bak rattet. Vi var fire i bilen. Fire forventningsfulle venner på vei inn til Fornebu. I baksetet lå en brun og snill teddybjørn pakket inn i fargerikt papir, og med en lyseblå konvolutt stukket inn under båndet. Bilen gynget behagelig innover på den brede motorveien, mens sola la seg lavt i horisonten,tittet nysgjerrig gjennom bilvinduet og kilte oss skøyeraktig i nakken. Bilen ble…
-
Rules 1798
Tekst: Birgitte Simensen Berg Flynesa peker nedover. Vi forsvinner inn i en grå grøt – et ingenmannsland mellom jord og himmel. Så er grøten spist opp og på bunnen av den dype tallerkenen skimtes hus, åkerlapper, skog, veier, vann, båter og øyer. Et fargeløst høstlandskap i april. Regnet fyker vannrett forbi flykroppen, mens noen regndråper klamrer seg fast og renner triste nedover de ovale, små vinduene. Utenfor pisker regnet mot frontruta. Vi sitter øverst og foran i en toetasjers buss. Utenfor, på Londons mørke og våte fortauer, kjemper menneskene seg fram i motvind. En kvinne henger etter paraplyen, som har vrengt seg i fortvilelse. Været rår ingen med. For noen…
-
Toget er gått
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg står igjen på perrongen. Og ser. At toget beveger seg raskere og raskere – og til slutt forsvinner i det fjerne. Jeg står fremdeles på det samme stedet. Med tjukke vinterstøvler i kald snø. Fremdeles holder jeg krampaktig fast i den tunge kofferten. Den er så tung. Av fortvilelse og håpløshet. Og lett sommertøy, som med ett kjennes blytungt. Toget er gått og jeg står igjen. Alene på perrongen. En svart prikk i alt det hvite. En liten prikk i en stor by. Hva gjør jeg nå? Jeg må rekke flyet. Jeg har alle billettene til vennene som venter på flyplassen. De er…