Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi er ei gruppe på fem som har kjent hverandre siden vi gikk med hjemmestrikkede toppluer i barneskolen til vi løp ut av skolegården iført russelue. Ukentlig rusler vi skravlende langs veier og på mer eller mindre gjengrodde stier i barndommens rike. Når vi tar en hvilepause, enten for å få igjen pusten eller nyte utsikten, strømmer minnene på. Enkelte ganger går vi innom kirkegården for å stelle besteforeldres eller foreldres graver, og der blir vi værende en stund: Her ligger andre familiemedlemmer, tidligere naboer og klassekameraten som omkom i ei trafikkulykke. Fem hoder tenker og husker bedre enn ett, og de bufaste har…