Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg I uker har jeg kjørt forbi jordbæråkre, hvor bare jordbærplukkernes rygger skimtes mellom de grønne, snorrette radene. – Huff ja, sukket jeg høyt. – Jeg skulle jo ha plukket jordbær. Min søster, et handlingens menneske, bestemte at ting skulle gjøres før det var for seint. Onsdag morgen regnet det, men det klarnet opp ut over dagen, og da vi la i vei på ettermiddagen tittet sola fram bak skydekket. Bilen var full av optimistiske unger. Ungenes optimisme sluttet etter én kurv. Jordbærplukking var kjedelig, dermed basta. Trusler og bønner hjalp ikke, min søster og jeg ble stående igjen med resten av kurvene – som…