-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Skyggen og hans lyse søster
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vinter og mørketid i Drammen. Stive og utilnærmelige, som saltstøtter, har vi stått i frostrøyken fra Drammenselva og ventet. Vi har ventet på bussen som alltid er forsinket – og minuttene er ekstra lange i 10-15 minusgrader. Mørket og kulda har omkranset oss i de tidlige morgentimene, mens lyst fra de oppvarmede blomsterbodene på torget har minnet oss om at det er varmere tider i vente. Innenfor står det bøttevis med tulipaner i alle regnbuens farger: en vårlig blomsterhilsen som driver ap med isrosene på forteltets plastvindu. Så plutselig er det der: lyset om morgen. Det kom like fort som det forsvant…
-
Februar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…