-
På stien en morgen
Ei lita rød stue i den store skog. Foto: Birgitte Simensen Berg Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine. Jeg går her halvt fraværende med hodet fullt av blå lang-tanker mens alt er hverdag og ting av fortrolighet rundt meg. Ei barnål i ene sokken min vekker meg med et iltert stikk. – Dette er livet ditt! Her går du midt i det, – så lev for pokker. Plukk de gyldne solsekundene opp i den slitte gamle neverskrukka, hjertet ditt. Jeg stanser, står fortumlet på stien og snyter meg i en flik av morgenrøden. Hans Børli
-
Alle skal dø, men ettermæle vil leve.
-
Avskjed eller himmelflukt?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Livet er som et pust i sivet. Hva er viktigst i livets avskjeds- og minnestund? Er det den avdøde som alle tilstedeværende kjente og hadde et forhold til, eller er det kanskje en fjern gud som ikke alle har et forhold til? Min første venn var et sprudlende menneske. Et menneske som gav mye av seg selv. Et aktivt menneske. Et menneske med både positive og negative sider. De kanskje mindre positive sidene tok presten med i sin beskrivelse. De bør naturligvis være med når man forteller om et menneske som har levd et rikt liv. Det bør være en ærlig beskrivelse, ellers blir…