Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, her er det mange fristende munnfuller. Det var en helt vanlig hverdagsmorgen, klokka hadde ennå ikke slått ni slag. Litt dorsk og slapp i kroppen satt jeg på jobben. Kaffen hadde ennå ikke begynt sin oppvekking av de forskjellige kroppsdelene, for det er langt ut til langfingerens fingertupp. Da kimte telefonen på kontorpulten. Hjertet hoppet litt, men høyre hånd strakk seg refleksmessig etter det illsinte telefonrøret. – Hei, sa en svært blid og morgenfrisk stemme i den andre enden av telefonledningen. – Hei og god morgen, svarte jeg. – I dag inviterer jeg på piknik. Jeg kommer til deg klokka 11.00, fortsatte den…