-
Høstbilder (II)
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høsten bærer frukter. Det bugner om høsten. Trær og busker bærer tungt sine frukter, kneiser nesten i bakken som er en høygravid kvinne og må noen ganger støttes av en stokk for å holde seg oppreist. Gavmildt drysser glasseplene ned i gresset, og ber om at fruktene blir plukket. Tennene kan settes i det saftige fruktkjøttet og nytes «in natura», eller omskapes til syltetøy og fruktgrøt. Det bobler av C-vitaminer i kjeler og saftkoker, og hyllene i kjelleren blir fylt: på rekke og rad står de som tinnsoldater med etikker på magen: bringebær-, rips-, solbær-, stikkelsbær-, blåbær- og jordbærsyltetøy med riktig dato og årstall…
-
Snøkald glede
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Opp og ned i det uendelige. Denne vinteren har jeg hørt mange forbannelser, sukk og stønn. Jeg har sett mange oppgitte fjes og jeg har følt at noe har vært galt. Det hvite stoffet som legger seg lag på lag er problemet. Det hvite stoffet som heter snø på folkemunne eller sne på litt eldre folkemunne og i dikterverden. Tenk at dette stoffet som ikke gir fra seg en lyd, er smakløs og fargeløs, ja, at det skal vekke så mye forakt! Disse snøkornene som hver for seg er en vakkert formet krystall, hvor hver og en er helt unik – akkurat som våre…
-
En rusletur for to som går godt sammen
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Rusling får blodet til å sildre langsomt i årene. Når jeg hører ordet rusle tenker jeg på langsomhet, stillhet og behag. Andre uttrykk for mosjonsformen, som gå og spasere, har en helt annen og litt hardere klang i mine ører. Tempoet blir plutselig skrudd opp og jeg kjenner et større snev av fysisk aktivitet. Farta øker, og ordene jogge og sprinte får hjertepumpa mi til å galoppere. Rusling får blodet til å sildre langsomt i årene. Tempoet er avslappende. Vi kommer oss fram uten å kjenne svetteperlene piple på panna. Vi har tid og lyst til å kikke på det naturlige livet langs stien…