Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…