-
Trivelige Oxford og travle London
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Oxford Street varmer seg i solskinnet en formiddag i mai. Noen av bygningene er malt i pastellfarger, mens andre har bevart sin naturlige beige steinfarge. Det er kjekt med en kjentkvinne, som finner de stille gatene uten bylarm. Folk veldig flinke til å bruke sykkelen, noe som kanskje ikke så rart? Oxford er en studentby, og de er unge og fattige. Eller er studentene kanskje ikke det lenger? Og kikker vi opp på hus- og bygningsfasadene, er det mye fint å hvile blikket på. Til venstre er rustningen til en kvinnelig ridder – det har ikke jeg sett før? Ellers er det vanlig med…
-
Skarverennet – sett gjennom mine to blå øyne med solbriller på
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Klar, ferdig, gå!!! Det ligger nok et skarverenn foran oss! Fremdeles ligger den hvite snøen der uten spor av skipar og stavehull i et område, hvor tusener på tusener av tobeinte i en årrekke har gått i de samme sporene. Og selv om skisporene renner bort med snøsmeltingen hvert eneste år, kan selv en sterk vårsol ikke få minnene til å forsvinne: Hvordan var det så…. Klokka seks presis ble vi vekket av en blid stemme som ønsket oss god morgen! Noe ønske fikk han ikke tilbake, da både øyne og munn var svært lukket på det tidspunkt av oppvåkningen, men et grøtet tusen…
-
Møter og forviklinger
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Mat smaker – enten på land eller på vann. Vi stanger. I det fjerne hører vi sirener. Vi stanger og stanger. Som olme okser. En sykebil kjører forbi i et rasende tempo. Vi står stille. Så stanger vi igjen. En politibil kommer nærmere og nærmere. Så jager sirener gjennom marg og bein. Politiet farer forbi. Vi står og stanger. Vi står og stanger i kø. Og kommer nesten ikke av flekken. En tunnel åpner det store gapet sitt, og vi blir slukt av mørket. Blå lys kastes rundt i tunnelen – et uhyggelige, blafrende lys. En trafikkulykke. Vridd metall og glassbiter ligger strødd utover…