-
Bit for bit forsvinner
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nå herjer rivingsspøkelset igjen i Drammens sentrale strøk. Bit for bit forsvinner byens historiske bygninger. De neste, som de sylskarpe klørne ønsker å rive i stykker, er bygningene vis á vis dagens pregløse nybygg i St. Olavs gate/Hauges gate. Blant disse bygget som i en årrekke har huset Frisør Josefsson. Om de sjarmløse nabobyggene mot Hauges gate forsvinner i dragsuget og blir spøkelsesmat er ikke så ille. Men at Dickens ikke får leve i et hyggelig nabofellesskap med det gamle trebygget, det er bokstavelig talt verre å svelge. De kler hverandre både i alder, utseende og høyde. Jeg håper at både byplanleggere, arkitekter, utbyggere…
-
Bill.merk. husbygger/-e søkes
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Konggata er et fint eksempel på hel tanngard. I Drammen by var det en koselig gate med små trehus på begge sider. I husene bodde det mennesker i alle aldre. Utviklingen krevde plass, stor plass til forretninger og kontorer. Tinghuset reiste seg og delte gata i to, og av murstein ble det bygget en koloss som spiste nesten opp et helt kvartal. Her flyttet A/S Vinmonopolet inn, og beboerne stod ikke i rekken av gratulanter. 1970-åra gikk sin skakke gang, 80-åra også og plutselig er vi inne i 1990-åra. Folk med og uten penger var så optimistiske i 80-åra, de ville ha bort alt…
-
I pose og sekk
Hvordan skal man ta vare på fortida uten å hindre framtida, selv om det gjelder byutvikling. Fra tid til annen står et stort eller lite hus, et forargelsens hus for utbyggerne, i veien for nye boligkomplekser. Og for oss som er glad i gamle hus kommer naturligvis spørsmålet: Må vi vente på at huset enten forfaller eller brenner? Noen ganger kan vel huset flyttes? Da kan det være med på å tette igjen ett av byens mange gapende «tannhull», i tillegg til at det blir bevart for ettertida. Og kvartaler kan bli tette og fine igjen. Området kan trygt smile igjen uten å skamme seg over ei manglende «tann». Dette…