-
Junikveld
Tekst: Hans Børli Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se – og skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker. Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind – det er som om noe haster… Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svimlende kort den stund vi mennesker er sammen.
-
Fru Følelse og herr Fornuft
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Ulike steiner passer godt sammen og utfyller hverandre. Fru Følelse og herr Fornuft har kjent hverandre i evigheter. Selv om de ikke alltid er på bølgelengde, er de gode venner, ja, til tider svært gode venner. De har vanket sammen siden tidenes morgen, har hatt «håndfølge» og kastet forelskede blikk, og sendt hverandre «hjerteogsmertebrev». De har omfavnet hverandre kjærlig, og de har kranglet så busta fyker. De har ledd sammen og de har grått sammen. Men han har aldri fridd, selv om han ofte har hatt lyst. Hun har hengt opp misteltein, men aldri villet kysse ham under den. De har et forhold, som…
-
Uro
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bak skyene er himmelen blå. En. To. Tre. Tre toppede teskjeer med sukker. Han heller sukkeret langsomt opp i den varme teen. Så tar han skjea og rører sakte rundt. Rundt og rundt. Skjea skraper mot innsiden av koppen. Langsomt lar han skjea gå rundt. Om og om igjen. Blir han aldri ferdig? Hun har lyst til å skrike ut at nå har sukkeret forlengst løst seg opp. Blitt borte. Nå kan du drikke, for søren! Men hun gjør det ikke. Hun biter tennene sammen, for hun kjenner at ordene har lyst til å trille ut av munnen. Hun svelger de sinte, skarpe ordene…