Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Møter vi Marit Bjørgen på vår vei over fjellet, mon tro? Grytidlig må vi opp den siste lørdagen i april. Himmelen har ennå ikke ristet av seg dislaget, og toget står søvning på stasjonen. Med kjappe skritt stiger vi på med  ski, staver og sekken full av sjokolade, ulltøy, solbriller, niste og termos med gloheit kaffe. Og smøring til fjes og ski. Har vi glemt noe? Sikkert! På setet bak sitter et par kvinner med ansikter preget av alder og vær, fulle av forventning og pågangsmot. Etter hvert som toget snor seg oppover dalsiden får vi gnidd søvnen ut av øynene. Gomlende på ei…