-
Snøkald glede
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Opp og ned i det uendelige. Denne vinteren har jeg hørt mange forbannelser, sukk og stønn. Jeg har sett mange oppgitte fjes og jeg har følt at noe har vært galt. Det hvite stoffet som legger seg lag på lag er problemet. Det hvite stoffet som heter snø på folkemunne eller sne på litt eldre folkemunne og i dikterverden. Tenk at dette stoffet som ikke gir fra seg en lyd, er smakløs og fargeløs, ja, at det skal vekke så mye forakt! Disse snøkornene som hver for seg er en vakkert formet krystall, hvor hver og en er helt unik – akkurat som våre…
-
April
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Narr meg ikke til å le! Første april er spøkefuglenes dag. De kvitrer og morer seg over å spille andre ett puss eller to. Å la andre gå på limpinnen er bedre enn sjøl å bli sittende fast i klisteret. Første april var datoen for min siste langrennstur, og det var slettes ingen spøk. Jeg jaktet på snøen, og selv den lille bekken gjorde litt narr av meg der den sildret lekens langs stien og viste stolt fram smeltevannet sitt, I utforkjøringene vet jeg ikke hva jeg så ut som: i det ene øyeblikket suste jeg avgårde i harde skispor før jeg plutselig bråstoppet…
-
Har idretten monopol?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det var en gang en oldemor og en oldefar som ville til skogs en dag fordi det var slikt et vakkert vær. Oldefar med sekk på ryggen, gikk først. Oldemor et par skritt etter. Langs stien de fulgte blinket det i små snøkrystaller og gråspurven kvitret i tretoppene, riktig idyllisk. Oldemor og oldefar koste seg der de gikk. Og i ryggsekken hadde de brødskiver med geitost på og rykende varm kaffe på termosen. Kunne to pensjonister ha det bedre? Skogens stillhet ble plutselig brutt av en gneldrende mannsstemme: – Se og kom dere der ut av løypa! Oldemor og oldefar skvatt til. Foran dem…
-
Takk for turen!
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde en herlig opplevelse en kveld. Fetteren, 12 år, ville ha meg med på treningsturen sin. Iført markadress, hjemmestrikket topplue og med treski stilte jeg opp til årets første skitur. Vi møttes på hjørnet. Han i kreppdress og med glassfiberski. På beina trasket vi opp til lysløypa. Så deilig det var å få på seg skiene igjen og gli avsted bortover i løypa. Den 12-årige konkurranseløperen hadde lovet å ikke gå i fra meg, så stadig vekk måtte han snu seg for å forsikre seg om jeg fremdeles hang på. Og jeg beint tenna sammen, her skulle ikke jeg forårsake forsinkelse, nei. (Noe…
-
Snø vibrerer
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Soloppgang over snøhavet i Drammensmarka. Jeg vender byen ryggen. Nå beveger jeg meg inn i en helt annen verden – en verden fylt med stillhet og snø. Ren, hvit snø skaper nervepirrende vibrasjoner. Det første jeg gjør er å sende en takknemlig tanke til løypemannskapet, som lager disse glimrende skisporene. Det er bare å sette skiene oppi og gli sakte eller hurtig framover – ja, plutselig går livet på skinner. Vakkert er det uansett om man går på dagtid eller kveldstid. Sola eller lampelyset får det til å glitre i utallige snøkrystaller – hver og en er helt unik som oss mennesker. Skispor ved…